Foreldreaksjonen begynte. I denne aksjonen tok foreldre skolebøkene til sine barn og forandret språket i dem, ettersom det hadde blitt skrevet skolebøker etter den radikale 1938-reformen. Flere former var nå blitt obligatoriske, og ikke valgfrie som i 1917. Dette steget ble tatt for å slå sammen begge våre skriftspråk.
I denne reformen ble tellemåten i Norge drastisk forandret; fra f.eks. Enogfemti, til femtito, det kom fram at det på denne måten ville være lettere å forstå tall, og telefonnummer
Quislings regjering (det var egentlig ikke hans regjering, men...) satte opp egne reformer for hva barna skulle lære seg på skolen under krigen. http://en.wikipedia.org/wiki/Vidkun_Quisling
Norsk rikskringkasting ble etablert. Kanalen var eid og styrt fra statlige hold.
Kanalen har etter hvert etablert seg som en av de store innenfor underholdning- og nyhetsbilde hos det norske folk. http://no.wikipedia.org/wiki/NRK
Det var også i dette året bokstaven å så dagens lys. Det var ikke lenger aa.
Obligatoriske: æ-e, ld-ll, nd-nn. valgfri: bro-bro/bru, løse-løse/løyse.
På nynorsk ble styrking av stum d i en del ord obligatorisk. Også monftong istedenfor diftong(valgfri).