Viktige punkter i norsk språkhistorie. Rettskrivningsreformer og samnorsk er stikkord.
Created by Ingwii on 10/09/2008
Last updated: 12/11/11 at 23:46
Kong Olav V erklærer fjernsynet offisielt åpnet i Norge.
Læreboknormalen av 1959 var en reform for bokmål og nynorsk som hadde til hensikt å lage en norm for lærebøkene i et forsøk på å roe ned språkstriden som raste i Norge. Normalen ble utviklet av Norsk språknemnd, en institusjon opprettet av Stortinget åtte år tidligere. Denne reformen var svært forsiktig i forhold til den i 1938, det politiske klimaet var nå snudd helt.
http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6reboknormalen_av_1959
27. Oktober 1950 forbyr Oslo Tingrett femvisning av filmen To Mistenkelige Personer.
Partiet "Nasjonal Samling" vedtok sammen med tyske okkupanter å innføre gamle norrøne uttrykk og skrivemåter som hadde ingen sammenheng med datidens språk. Egentlig hadde partiet forpliktet seg til samnorsk vedtaket i 1938, men sammen med de tyske okkupantene ble det vedtatt et "høynorsk høvisk mål". De ville blant annet at "nå" skulle bli "no" og jente skulle skrives "gjente". Alt dette ble glemt etter krigen.
I 1938 ble samnorsk vedtaket om at de to norske skriftspråkene skulle smeltes sammen nesten vedtatt. For komiteen som jobbet for dette var det spesielt viktig å få bort lite brukte former av ord.
Norsk rikskringkasting, også kjent som NRK, er et norsk kringkastingsselskap eid av staten. Det er norges største mediebedrift og distribuerer nyheter i radio, TV samt i nyere medier. NRK ble opprettet i 1933. Forløperen var det private selskapet Krinkastingsselskapet AS. Kanalen finansieres av kringkastingsavgiften - også kjent som "TV-lisensen".
Østlands reisning ble organisert som en forening med styre, lover og fikk raskt mange medlemmer
Bibelen oversatt til landsmål
Aftenposten hadde i 1917 ennå ikke tatt i bruk 1907- rettskrivingen, det skjedde først i 1923, og 1917- normalen tok ikke avisen i bruk før i 1928, så det var ikke å vente at folk var klar for enda en stor og radikal rettskrivingsreform.
Denne reformen tok et steg i samnorsk retning. Regler for harde konsonanter, dobbeltkonsonanter og flertallsbøyning av subsantiv, ble gjennomført. Ll og nn ble innført i mange ord som hadde før ld og nd. Vi fikk ordformer fra dialektene som for eks. bein, bru og vi fikk a-ending i hunkjønn. Fortidsformer på -a ble forkasta og aa ble til å. Mange riksmåls brukere likte dette dårlig. Denne reformen var en tilnærming mellom landsmål og riksmål. Mange ord fikk samme rettskrivning. Æ erstattet med e osv.
Aksjonen startet i 1916 som et samarbeid blant ungdomslagene på østlandet. Etter hvert sto de for en mellomting mellom landsmål og riksmål.
Det ble vedtatt noen endreinger i landsmålet som skulle være tillatt i skriftlig bruk i skolen, men ikke i lærebøkene. Dermed var det i praksis innført en lærerboknormal
Forbundet ble stiftet 7.4.1907 av Bjørnstjerne Bjørnson. Den var en motreaksjon på landsmålsfolk organisrering for å gjøre målformen sin til det eneste i landet.
Den jobbet da og jobber ennå for å bevare riksmål som det tradisjonelle språket i Norge. De har jobbet med å motarbeide myngidheten samnorskpolitikk og tvangsundervisningen i nynorsk.
Språkreformen av 1981 og 2005 viser at målet var oppnådd. Samnorskpolitikken finnes ikke og moderne bokmål tillater de fleste riksmålsformene. Det er også politisk flertall for å avskaffe obligatorisk nynorsk i Oslo.
http://www.riksmalsforbundet.no/
Dette året kom vedtaket for at bokmål/riksmål skulle normeres. De skulle nå slutte å bruke bokstaver som b,d,g- som var danske og heller begynne å bruke p,t,k. Bokstaven å ble også godkjent. Mannen bak denne tanken var Knut Knudsen. Han hadde ønsket dette tilbake i 1898. Men han som sto bak reformen var Moltke Moe, den første professoren i norsk folkemål. Moe brant ikke bare for rettskrivningsreformen, men også for å forene de to skriftspråkene, og kalle det samnorsk. Dermed fikk han kallenavnet "Samnorsktankens far" Reformen av 1907 ble godtatt av mange og var egentlig det formelle gjennombruddet for moderne norsk bokmål. Dette tok avisene straks igang. De konservative dannet Rigsmaalsforbundet.
Noregs Mållag ble stiftet i på et stevne 4. februar - 5. februar 1906 i Kristiania (som «Norigs Maallag») for å fremme landsmål (nynorsk). Dagens navn er fra 1922. Hovedkravet fra stiftelsesmøtet var «den eine skriftlege prøva til artium skal vera på nynorsk (landsmål)». Tidspunktet var ikke tilfeldig. Dagen etter åpnet landsmøtet til partiet Venstre der forslaget fikk flertall.
http://no.wikipedia.org/wiki/Noregs_M%C3%A5llag
Det som kjennetegner midlandsnormalen framfor noe, er den såkalte "norske triklangen", et vokallydmønster man finner i mange dialekter i Telemark med a, i, u der Aasen hadde a, e, o

