Fra å ha verdens skjebne i sine hender, kollapset supermakten og dens ideer. Sovjet fra 1960 - 1991
Created by aleksanderdahl on 29/04/2009
Last updated: 15/11/09 at 03:46
Etter Minskavtalen og uavhengigheten til alle statene i Sovjetunionen bortsett fra Georgia, gikk Gorbatsjov av som leder for Sovjet 26. desember 1991. Sovjets parlament og lovgivende forsamling gikk av dagen etter og Sovjetunionen var nå helt oppløst.
(I. Libæk; Ø. Stenersen; A. Sveen; S. A. Aastad, 2008: Historie vg3 Påbygning, Cappelen Forlag, Oslo)
http://no.wikipedia.org/wiki/Sovjetunionen#Gorbatsjovs_reformer_og_Sovjetunionens_fall
Minskavtalen var en avtale mellom Russland, Hviterussland og Ukraina om frigjøring og oppløsning av Sovjetunionen. «Vi, republikken Hviterussland, den russiske rådsrepublikken og Ukraina erklærer at Sovjetunionens eksistens som folkerettssubjekt og som geografisk-politisk realitet har opphørt å eksistere» erklærte Boris Jeltsin, Stanislav Sjusjkevitsj og Leonid Kravtsjuk gjennom TASS den 8. desember. Sovjetunionen var i praksis over.
(I. Libæk; Ø. Stenersen; A. Sveen; S. A. Aastad, 2008: Historie vg3 Påbygning, Cappelen Forlag, Oslo)
http://no.wikipedia.org/wiki/Minsk-avtalen
I løpet av 1989 og 1990 hadde imperiet Sovjetunionen og kommunismen kollapset. Europa hadde blitt demokratisert og liberalisert. Hele verden hadde også blitt trygge gjennom diverse freds- og nedrustningsavtaler. En av dem var START 1 avtalen (Strategic Arms Reduction Treaty). Denne avtalen var mellom Sovet og USA og skulle sikre en betydelig reduksjon av atomvåpen. 35% av de strategiske atomvåpnene skulle være borte i løpet av syv år. (I. Libæk; Ø. Stenersen; A. Sveen; S. A. Aastad, 2008: Historie vg3 Påbygning, Cappelen Forlag, Oslo)
Estland Latvia og Litauen var de første som protesterte mot Sovjet etter liberaliseringen av grunnloven og innføringen av perestrojka- og glasnostpolitikken. De mente de var undertrykt av Sovjet og at de i tillegg var ulovlig innlemmet i stormakten etter ikkeangrepsavtalen mellom Tyskland og Sovjet i 1939. (I. Libæk; Ø. Stenersen; A. Sveen; S. A. Aastad, 2008: Historie vg3 Påbygning, Cappelen Forlag, Oslo)
den 7. april 1990 ble den Sovjetiske grunnloven forandret. Nå kunne delrepublikkene melde seg ut etter folkeavstemning med minst to tredels oppslutning. Denne endringen i loven, satt igang en frigjøringsprosess i mange av delstatene i Sovjetunionen.
(I. Libæk; Ø. Stenersen; A. Sveen; S. A. Aastad, 2008: Historie vg3 Påbygning, Cappelen Forlag, Oslo)
http://no.wikipedia.org/wiki/Sovjetunionen#Gorbatsjovs_reformer_og_Sovjetunionens_fall
Etter enormt press fra befolkningen om reisefrihet, falt Berlinmuren 9. november 1989. Berlinmuren hadde blitt symbolet på jernteppet, den kalde krigen og skille mellom øst og vest. Muren hadde fysisk delt Berlin i en østtysk del og en vesttysk del. Innbyggerne i den østtyske delen hadde betraktelig dårligere levekår og mange hadde prøvd å flykte over bruen i løpet av den perioden den var oppe.
Men med jernteppets sammenbrudd i månedene før, hadde folk mulighet til å flykte til vesttyskland gjennom Ungarn og Østerrike som nå hadde en fri grense. Når presset fra befolkningen ble for stort, ble muren revet og den kalde krigen var ansett som over.
(I. Libæk; Ø. Stenersen; A. Sveen; S. A. Aastad, 2008: Historie vg3 Påbygning, Cappelen Forlag, Oslo)
http://no.wikipedia.org/wiki/Berlinmuren#Murens_fall
Mange land bak ”Jernteppet” var kommunistisk etter den andre verdenskrigen, men i 1989 så man en endring i dette landskapet. Etter oppfordring fra Gorbatsjov ble det en omveltning i Øst-Europa som startet med Polens frie valg sommeren 1989. Det hadde siden 1970 tallet vært misnøye med den kommunistiske styringen i landet og med hjelp fra kirken ble en samlingsregjering valgt. I Ungarn hold man også et fritt valg i 1989 der kommunistene tapte. I Øst-Tyskland ble også lederen, Eric Honecker tvunget til å gå av. Etter dette falt kommunismen i Romania, Tsjekkoslovakia og Bulgaria også. De kommunistiske regjeringene hadde ikke noe særlig støtte blant befolkningen og med de økonomiske vanskene landene var i, var det en naturlig omveltning som gikk forholdsvis rolig for seg. (I. Libæk; Ø. Stenersen; A. Sveen; S. A. Aastad, 2008: Historie vg3 Påbygning, Cappelen Forlag, Oslo)
I 1987 startet Sovjetunionen og USA sin nedrustning etter den kalde krigen. De landbaserte mellomdistanserakettene ble demontert og avskaffet og verden flyttet seg lengre vekk fra en atomkrig. Nedrustningsavtalen kom som en følge av forbedret forhold mellom Sovjet og USA (I. Libæk; Ø. Stenersen; A. Sveen; S. A. Aastad, 2008: Historie vg3 Påbygning, Cappelen Forlag, Oslo)
Den kalde krigen hadde gjort store skader på Sovjets økonomi. 40% av statsbudsjettet ble brukt på forsvaret og opprustningen – det var dyrt å nesten drive krig for unionen. I tillegg var ikke planøkonomien effektiv. Planøkonomien var økonomiske planer som ble satt for fem år av gangen. I planene inngikk det hvor mye som skulle produseres av hvilke varer, hvordan dette skulle gjøres og hva alt skulle koste. Planøkonomien ble innført når landet var i store økonomiske vansker og de skulle forsikre at målene om en sterkere industri skulle bli oppnådd, noe de for så vidt ble. Derimot skapte femårsplanene andre problemer. Når samfunnet ble videre utviklet og fikk andre behov, fungerte ikke planøkonomien. Forbruksvarer for eksempel, ble viktigere og viktigere, men denne utviklingen ble ikke tatt hensyn til i planene. Arbeiderne hadde generelt lav arbeidsmoral. Jobb hadde de uansett, og samfunnet rundt dem engasjerte dem ikke til å jobbe, og de ville ikke få noe igjen for ekstra arbeidsinnsats uansett. Alkoholisme ble et stort problem. For innovasjon og utviklingen av nye teknologier og varer, var planøkonomien også veldig negativ. Det var ingen konkurranse i markedet og ingen belønning for å yte noe ekstra. Da Mikhail Gorbatsjov ble leder for sovjetunionen i 1985, innså han disse problemene og begynte å lette litt på den sterkt kommunistiske politikken sovjet hadde ført. Det ble mer demokratisk, større rettssikkerhet og mediesensuren ble lettet. Den kalde krigføringen ble satt til side for en gjenoppbygging av landets økonomi og levestandard. (I. Libæk; Ø. Stenersen; A. Sveen; S. A. Aastad, 2008: Historie vg3 Påbygning, Cappelen Forlag, Oslo)
Cubakrisen anses som klimakset på den kalde krigen og punktet da muligheten for en atomkrig var på sitt mest faretruende. Krisen startet med et samarbeid mellom Sovjetunionen og Cuba. Cuba var et veldig gunstig sted for sovjeterne å sette opp baser for mellomdistanseraketter rettet mot USA. Dette gjorde de og da USA oppdaget dette blokkerte de alle skip på vei inn til Cuba for å forhindre at sovjet skulle kunne frakte rakettene inn i Cuba. Samtidig ble det forhandlet i hemmelighet mellom Sovjet og USA. Stemningen melom de to supermaktene var veldig anspent. Selv om USA hadde en blokade utenfor Cuba, ville ikke Sovjetunionen stoppe deres skip. Hvis Sovjet skulle bryte blokaden, ville amerikanerne senke skipene som ville føre til at Sovjet ville svare med samme medisin og en krig ville blitt startet. Forhandlingene mellom statene endte heldigvis med en demontering av Sovjets base i Cuba og USAs baser i Tyrkia. Skipene snudde like før de skulle til å bryte blokaden. Sovjetunionen hadde på dette tidspunktet verdens skjebne i sine hender.
(I. Libæk; Ø. Stenersen; A. Sveen; S. A. Aastad, 2008: Historie vg3 Påbygning, Cappelen Forlag, Oslo)
http://no.wikipedia.org/wiki/Cubakrisen
Update Sources