Bohr videreutviklet teoriene som til nå var festet om atomet; både Rutherfords planetmodell og teoriene om spektrallinjer. Han kom frem til teorien om at elektroner er i forskjellige energinivåer, og kan variere mellom disse, samtidig som atomet er stabilt. Når atomet blir tilført akkurat den energien som trengs for å skyte elektronet til et skall lenger ute, hopper elektronet ut, men det vil tilbake der det var i utgangspunktet, og da sender det ut igjen fotonet som ble mottatt, men i en annen retning. Det er derfor vi får sorte spektrallinjer.
Eksperimenter med radioaktiv stråling mot f.eks. gullfolier, beviser at den ellers så geniale bollemoddellen ikke var helt pålitelig alikevel. For at resultater med bestråling med alfa-stråler skulle gi mening, lagde man en modell av atomet hvor all positiviteten var samlet i en kjerne, mens elektronene svirret rundt den positive kjernen.
Eksperimenter med radioaktiv stråling mot f.eks. gullfolier, beviser at den ellers så geniale bollemoddellen ikke var helt pålitelig alikevel. For at resultater med bestråling med alfa-stråler skulle gi mening, lagde man en modell av atomet hvor all positiviteten var samlet i en kjerne, mens elektronene svirret rundt den positive kjernen.
Thomson skjønte at atomet ikke bare kunne bestå av elektroner, men at det også måtte bestå av noe som utjevnet den negative ladningen, da atomet hadde nøytral ladning. Utifra denne tankegangen kom bollemodellen, hvor elektroner ligger som rosiner i en stor, postiv bolle av noe annet.
Nå visste man mye om elektrisitet, men forsket enda på hva det egentlig var. J. J. Thomson gjorde eksperimenter med gass og elektrisitet, hvor han kom frem til hva størrelsen til elektronet var, og at det hadde 1/2000 av massen til et atom. Altså skjønte han at atomet ikke var udelelig alikevel. Det var blandt annet satt sammen av små, negativt ladde komponenter som han kalte elektroner.
Dimitrij Mendelejev gir første utkast til periodesystemet. Han ordnet grunnstoffene inn i system etter størrelse, og merket seg at like egenskaper gikk igjen. Etter hvert fylte man inn nyoppdagede grunnstoffer, helt til det så ut slik det gjør i dag.
Etter hvert begynte man å plukke elemntteorien fra hverandre, man fant for eksempel ut av vann kunne deles opp i hydrogen og oksygen, som er enda mer fundamentale enn vann selv. På 1600-tallet gikk man tilbake til atomteorien og fant ut mer og mer om grunnstoffene.
(400 før kristus)
Demokrit var forut for sin tid, og hadde allerede flere hundre år før Kristus en teori om atomer. Han kalte dem dette, fordi det betyr udelelig på gresk. Dessverre var teorien upopulær, og folk gikk heller for elementteorien, som senere skulle vise seg å ikke stemme.
Update Sources
