NRKBeta has no followers yet. Be the first one to follow.
Google har som kjent sitt berømte mantra “Don’t be evil“. “Don’t steal” er imidlertid helt tydelig et mantra de ikke har.
I dag rulles nemlig “Google buzz” ut til brukere av GMail. Kort oppsummert er buzz en oppdateringtjeneste hvor du fyller ut det etterhvert så kjente si-hva-du-gjør-feltet. Google har kalt dette “Share what you are thinking”.
Mye vil ha mer
Buzz går rett i strupen på flere av den siste tids vinnere på nettet, og er dermed noe mer enn bare en si-hva-du-gjør-tjeneste. Her er det mulig å geo-posisjonere meldingene og kommentere på alle meldingene, like/un-like meldingene.
Tjenesten ligner derfor på en herlig blanding av Twitter, Facebook og check-in tjenester som Gowalla og FourSquare. I tillegg ser det ut til at alle buzz’er (er det korrekt flertalls form på norsk mon tro? ) som er geo-tagget allerede er integrert med Google Maps.
Det ville kanskje være naivt å tro at Google skulle sitte på gjerdet og se andre ta for seg med markedsandeler av en attraktiv del av Internettet, og buzz kan ikke ses på som noe annet et et kraftig angrep på de ovenfornevnte tjenestene. Ingen ting av det buzz har å by på er nytt.
Alt finnes fra før.
Men ikke på ett og samme sted. Med buzz ser Google ut til å ha “stjålet” det beste fra de fleste som har herjet i dette segmentet på nettet det siste året, og integrert og samlet det på sitt vis.
Hva? Hvor? Når?
Ved første øyekast ser det ut som om Google har laget en solid og spennende tjeneste, som også er godt integrer med alle de andre tjenestene i porteføljen. YouTube, Picasa, Wave, Gmail og Maps er tjenester som automatisk kan spytte meldinger inn i buzz.
Men ved å innføre enda en si-hva-du-driver-med-tjeneste, gjør ikke Google livet enklere for den gjennomsnittlige nordmann. De aller fleste har en, to, tre eller kanskje enda flere tjenester som krever at du oppdaterer statusen din med hva du driver med, tenker, hvor du befinner deg, eller når du sist trente. Alle disse ulike tjenestene snakker naturligvis ikke sånn helt uten videre sammen.
Sammenligningen med en av nettets eldste tjenester blir kanskje litt søkt, men sender jeg en e-mail til noen, trenger jeg ikke lure på om vedkommende i den andre enden bruker Outlook, Gmail, Yahoo-mail, Hotmail eller Lotus. Mailen kommer uansett fram til riktig mottaker. Slik er det ikke med statusoppdateringer, kommentarer, likes/unlikes og meldinger i virvaret av tjenester som nå kastes på oss.
Det mangler rett og slett en protokoll som alle de ulike eierne av tjenestene benytter for å samkjøre.
Så hva oppdaterer du så hvor?
Og når?
Hva går på Facebook?
Sjekker du inn på FourSquare eller GoWalla?
Eller begge?
Bytter man nå ut Twitter med buzz?
Eller forsøker du deg på FriendFeed, som i teorien skal kunne samle alt dette?
Twittrer, Facebooker og buzzer du den samme meldingen?
Hva så med kommentarerne på de ulike stedene? Og oppfølging av dette?!
Som ellers i nettverden er det ofte slik at det er den sterkestes rett som gjelder. Og her stiller Google sterkt(!) Det handler om å få nok folk til å bruke det, få nok innhold inn i tjenesten, og sørge for at den er teknisk god nok.
Kampen om hva du gjør, hvor du gjør det, hvem du gjør det sammen med og hvorfor er på ingen måte over med buzz.
Men Google har skrevet et nytt kapittel, og hvis jeg får lov å gjette, er ikke dette dagen for marsipankake og sjampis hos Facebook, Twitter og Gowalla…
Gradvis utrulling.
Google åpner opp for buzz gradvis hos sine brukere, noe som i skrivende stund blant annet fører til at undertegnede kun har fått buzz på iPhonen, og ikke i GMail-grensesnittet på web. Så har du ikke fått tilgang ennå, er det ikke grunn til å fortvile. Det kommer nok…
I tråd med god amerikansk markedsførings-tradisjon, finnes det selvsagt en pedagogisk og glatt info-video fra konsernet:
http://nrkbeta.no/2010/02/10/mye-vil-ha-mer-google-buzz/
Det vrimler av ulike tester av TV-apparater, men blindtester av disse ser man svært sjelden. Forbrukerinspektørene leker med tanken om å gjøre en blindtest av ulike TV-modeller, men for å sikre oss at en slik test gir mest mulig mening, ønsker vi tilbakemelding fra dere om hvordan en slik blindtest bør utføres.
Bilde av gbaku – med en Creative Commons-lisens.
Blindtester er en metode for å finne frem til kvalitetsforskjeller på produkter uten at testdeltakerne vet hvilke produkter man tester. Innen forskning brukes det ofte, innenfor journalistikk ikke like ofte og det med god grunn. For blindtester kan fort ende opp som underholdning uten særlig journalistisk substans hvis man ikke gjør det på den rette måten.
I fjor blindtestet vi dagligvarenes billigvarer såkalte private label-varer opp mot kjente merkevarer.
I år kunne vi tenke oss å blindteste tv-skjermer. Det er liten tvil om at man får mer og mer for pengene ved kjøp av nye tver, men hvor store er kvalitetsforskjellene på de man har å velge mellom?
FBI ønsker å plukke ut noen tv-modeller og kamuflere de så kun skjermen vises for testdeltakerne. Det betyr at viktige faktorer ved tv-kjøp som design, brukervennlighet, tilkoblingsmuligheter og lyd ikke blir vurdert. Denne gangen er det kun selve opplevelsen av tv-bildet vi ønsker å blindteste. Men også det kan gjøres på mange ulike måter.
Først må det gjøres et utvalg av tv-modeller som skal testes mot hverandre. Hvilke størrelser skal man velge, hva slags skjermteknologi skal man plukke ut, i hvilken prisklasse bør de ligge i og hvilke konkrete modeller er det som er mest interessant å ha med?
Så handler det om hva som skal vises på skjermen for testdeltakerne. Skal de se klipp fra film, sport, spillgrafikk, nyheter og i hva slags oppløsning?
Og hvem skal plukkes ut til å være testpanel? Eksperter, high end-brukere, low end-brukere eller en blanding?
Flott om de som har meninger om dette gir en tilbakemelding på denne artikkelen, enten du synes blindtest av tver er en god eller dårlig ide.
http://nrkbeta.no/2010/02/04/blindtest/
Teknologinettsteder verden over har flommet over av rykter, tanker og nyheter rundt Apples siste kreasjon. Og alle trafikklogger viser at svært mange er interessert i nyheter om denne flate nye dingsen. Her på NRKbeta har vi delt meninger om hva denne enheten kan bety for skolene, hvordan den kan påvirke våre medievaner og hva vi syntes om lanseringen.
Vi skal snart komme oss ut av applesjefens berømte “reality distortion field” vi også, men må nok plage dere med noen konklusjoner fra redaksjonen før vi gir oss.
Vi er generelt ganske enige, men for å kunne synse i vei helt fritt deler vi det inn slik at det blir tydelig hvem som er avsender for de forskjellige tankene.
Eirik Solheim:
I første omgang må jeg si meg enig i noe så lite menneskelig som Apples aksjekurs. Den dalte jevnt under presentasjonen av iPad for så å gjøre et hopp da prisen ble avslørt. 499 dollar for den rimeligste modellen var lavere enn det folk hadde trodd. Og en svært viktig faktor for å kunne avgjøre om iPad kommer til å bli en suksess eller ikke.
Det er ingen tvil om at denne nye lille datamaskinen er estetisk lekker. Og i forhold til ytelsen og skjermstørrelsen er et løfte om 10 timer levetid på batteriet ganske imponerende.
Brukeropplevelsen baserer seg på det enkle og intuivite berøringsgrensesnittet som vi kjenner fra iPhone. Et grensesnitt som har endret måten vi behandler informasjon på bærbare enheter.
Mangler
Men som så mange andre tar jeg meg selv i å reagere på akkurat samme måte som da den første iPhone ble lansert. Jeg blir skeptisk fordi den mangler en del funksjonalitet som vi egentlig tar som en selvfølge:
- den har ikke kamera
- den kan ikke kjøre flere programmer samtidig
- den spiller ikke Adobe Flash
- den har ikke kortleser eller enkel tilkoblingsmulighet for ekstra lagring
- all programvare må godkjennes av Apple
Men iPhone ble en gedigen suksess selv om den ble lansert med et latterlig dårlig kamera, ikke mulighet for videoinnspilling, ingen GPS, ingen MMS, ikke støtte for Flash og relativt dårlig batterikapasitet.
Mye av dette har blitt bedre med nye versjoner av iPhone og nye versjoner av operativsystemet. Men iPhone ble en suksess før disse teknsike manglene ble rettet opp.
Fordi grensesnittet og enkelheten førte til at folk var villige til å droppe teknisk funksjonalitet til fordel for en mye bedre brukeropplevelse.
Hvor passer den inn?
I mitt store dingsregnskap gikk derfor iPhone rett inn og erstattet en annen dings jeg hadde slept med meg de siste årene. Nokia N95 røk ut av lommen og iPhone kom inn.
Men iPad skal ikke inn og erstatte en av dingsene jeg har. Den kan ikke på noen måte erstatte telefonen min. Og den kan ikke på noen måte erstatte laptopen min. Den skal komme i tillegg.
For meg personlig ville iPad i første omgang komme til å bli en veldig hendig liten dings til å ha liggende hjemme på bordet. For enda raskere og enklere tilgang til media. Nyheter, magasiner, bøker, musikk og video.
Grensesnittet på min iPhone er til tider så enkelt og intuitivt at jeg tar meg selv i å plukke opp telefonen for å sjekke Facebook og Twitter selv mens jeg sitter foran laptopen. Hadde det ligget en iPad på bordet der hjemme hadde jeg nok plukket opp den fremfor å sette meg ned foran en av de tilgjengelige stasjonære eller en av laptopene som slenger rundt i leiligheten.
Barnemaskinen
Og så er jeg veldig enig med Ida Aalen. Dette er en ypperlig maskin for barn. Det finnes et vell av underholdning og opplæring for de små til iPhone allerede. Og med sin store skjerm og kraftigere prosessor vil iPad være enda bedre egnet til video, spill, kreativ utfoldelse og opplæring.
Brukbar på scenen?
Som nevnt dalte min interesse i takt med aksjekursen under presentasjonen i går. Fordi jeg ikke helt klarte å se hvor iPad skulle passe inn mellom eksisterende dingser. Og fordi jeg ikke kunne se at den i noen som helst sammenheng kunne erstatte min laptop. Men i tillegg til prisen var det en annen greie som vakte min interesse. iWork og muligheten for å koble til en overgang slik at jeg kan kjøre presentasjonene mine fra iPad.
På korte presentasjonsoppdrag vil iPad kunne erstatte min store og tunge MacBook Pro. Jeg kan gjøre akkurat det jeg trenger. Sitte i taxi eller på tog og kikke gjennom presentasjonen. Endre litt på rekkefølgen. Rette små skrivefeil.
I den sammenheng vil jeg også kunne sette pris på at Apple har laget en overgang for å kunne koble digitalkamera til iPad slik at jeg eventuelt kan slenge inn et bilde eller to også mens jeg er på farten.
Så kan jeg avvikle det hele fra den samme dingsen. For kritiske presentasjoner kan den eventuelt ligge i sekken sammen med MacBook Pro som en sikkerhet dersom den store maskinen skulle få sammenbrudd.
Men hva med Ola og Kari Nordmann?
Hvordan blir det der ute i den store verden for folk flest? Det er ikke alle som krever full HD-videoredigering, håndtering av tusenvis av høyoppløselige bilder, videokonferanse og avansert behandling av grafikk. For dem vil kanskje iPad kunne erstatte en laptop?
Jeg kan nok desverre ikke uttale meg skråsikkert om hvorvidt denne lekre, brukervennlige, teknisk begrensede og programvaremessig lukkede dingsen kommer til å bli en suksess som endrer medieverden før jeg har prøvd den selv. Det var ikke før jeg testet iPhone skikkelig at jeg skjønte at jeg ikke trengte så godt kamera, MMS og video på min telefon.
Kanskje jeg er villig til å inngå flere kompromiss i forhold til laptopen min også, og ender opp med iPad i sekken oftere enn jeg skulle tro.
Som den nerden jeg er kommer jeg selvfølgelig til å kjøpe en, men det er ikke nødvendigvis en indikasjon på at alle andre kommer til å gjøre det. Såpass selvinnsikt har en person som både eide en Apple Newton en gang i tiden og som har en AppleTV stående hjemme og støve.
Og iPad blir ikke en suksess med mindre den får stor utbredelse. Rent teknisk er den for svak til det. Men kombinasjonen av spennende programvare, brukervennlighet og enkel tilgang på innhold kan gjøre den til en vinner.
Martin Berglund:
Det skulle godt gjøres å ikke bli litt skuffet etter gårsdagens lansering. I forkant av Apples lansering, ble iPad «hypet» opp fra alle hold. Produktet skulle gjøre alt!
Mangler
Muligheten til å kjøre flere programmer samtidig er mitt største savn. Det hadde også vært kjekt med en USB-port, og mulighet til å utvide lagringskapasiteten med et SD-kort. Manglende støtte for Adobe Flash er et mye diskutert tema. Jeg tror ikke folk flest bryr seg om hvilken teknologi som brukes til å presentere innhold på nett, så lenge det fungerer fint for dem. Apple risikerer å miste en del potensielle kjøpere på grunn av sin avgjørelse omkring Adobe Flash. Samtidig går selskapet foran, sammen med aktører som YouTube og Vimeo, for å åpne opp nettet. Jeg tenker da på HTML5, CSS3, JavaScript og SVG.
Positive sider
iPad passer perfekt som sofakrok-, busstur-, eller møteprodukt. Jeg synes det er spesielt interessant å se hvor mye av brukergrensesnittet Apple har hentet fra kjente bruksmønstere i den analoge (papir)verden. Da tenker jeg på hvordan man blar i bøker, magasiner, adressebok og kalender. Apple har også kopiert biter av det analoge utseende i flere av sine programmer, som igjen skaper trygge rammer.
For meg kan iPad dekke en del av de enkle oppgavene jeg vanligvis bruker den stasjonære datamaskinen til. Den vil også kunne ta over mange oppgaver som jeg bruker iPhone til i dag. Med større skjerm, er det plass til mer.
Ønsker
I fremtiden håper jeg det dukker opp løsninger som lar meg bruke iPad som den ultimate fjernkontroll. Jeg vil styre TV, PS3, PVR og samtidig holde et øye med hva som foregår på iMacen. Tenk også på muligheten for å koble sammen digitalt speilrefleks- eller videokamera og iPad. Den store berøringsskjermen kan bli et uvurderlig hjelpemiddel for fjernstyring av en rekke ulike innstillinger.
Saken vil bli oppdatert med tanker fra andre kolleger i NRK.
Og som vanlig er vi veldig interessert i deres innspill. Fyr løs i kommentarfeltet.
http://nrkbeta.no/2010/01/28/ipad-hva-mener-nrkbeta/
HTML5 er – som mange har fått med seg – den siste iterasjonen av HTML-spesifikasjonen. HTML 4.01, som vi no har hatt i elleve år (!!) er kraftig utdatert. HTML5 innfører ein del nye elementer og APIer som på mange måter vil gjere det lettare for utviklarar og innholdsprodusentar å publisere media på nett.
TL;DR (samandrag)
HTML5 innfører fleire nye elementer (ofte feilaktig referert til som ”tagger“) som kan hjelpe til å gjere nettet meir interaktivt og mindre avhengig av proprietær teknologi. Vi i NRK ser på mulighetene for enklere integrering av lyd, video og greotagging som spesielt interessant.
HTML5
W3C er organisasjonen som vanlegvis står for utviklinga av spesifikasjoner og protokoller retta mot nettet. Slik var det ikkje i oppstarten av Web Applications 1.0 (det tidligare navnet til HTML5). I juni 2004 starta nøkkelpersoner i Opera Software, Apple og Mozilla den lille standardiseringsgruppa WHATWG, som ein protest mot den byråkratiske og treige framgangen til W3C. Det første prosjektet dei la ut på var å forbetre den noverande HTML-spesifikasjonen. Etter kvart fekk W3C snusen i prosjektet, og tok over ansvaret for organiseringa av spesifikasjonen. Den har no “Editors draft-status”, som enkelt og greitt betyr at spesifikasjonen er i tidlig utviklingsfase. Dette betyr at ein god del fortsatt kan endre seg. Nedanfor fokuserer eg derfor på det som er “fastsatt” funksjonalitet.
Kva med XHTML2?
I 2002 byrja W3C arbeidet med XHTML2, som skulle bli etterkomaren til XHTML1.1. XHTML2 skulle bli revolusjonerande: Bryt med dagens standardiserte måter, og lag eit betre internett. HTMLs FORM-element skulle byttast ut med XForms, FRAMES skulle bort, DOM-modellen skulle byttast ut med ein XML-basert objektmodell. Absolutt ikkje bakoverkompatibelt.
…og det viste seg å være problemet. På denne tida hadde Internet Explorer og Netscape monopol i nettlesarkrigen (Firefox blei lansert seint i 2004), og dei hadde på ingen måte verken interesse eller moglegheit til å oppdatere nettlesarane sine til å støtte nye dei nye standardane. Dette førte til at nettutviklarar ikkje kunne implementere nyvinningane i XHTML2, då det ville “øydeleggje internett”.
Nyvinningar i HTML5
HTML5 har som mål å (for det meste) vere bakoverkompatibelt med tidligare versjoner av HTML. Ein eldre versjon av Internet Explorer skal kunne vise eit HTML5-dokument for brukaren uten for mykje tap av informasjon. Til tross for dette vil HTML5 by på ein del ny og interessant funksjonalitet:
Innebygd støtte for lyd og bilde
YouTube er (iflg. Alexa) den 4. største sida på nettet. Og dette til tross for at HTML pr. i dag ikkje har gode løysinger for visning av video. HTML5 innfører to nye elementer som er relevante for media: VIDEO og AUDIO. Å leggje inn ein video på ei nettside er no så enkelt som Din nettleser støtter ikkje HTML5. Å leggje inn lyd er like enkelt.
For tida er det litt strid rundt kva videoformat som skal brukast (fyldig beskrivelse hos ArsTechnica), og det ser ut til at ein må støtte både Ogg Theora og H.264.
Dokumentstruktur
Eksempel på dokumentstruktur for eit HTML5-dokumentHTML 4.01 har elementa DIV og SPAN, som ikkje held semantisk verdi. Likevel ser ein ofte at kode som brukast for å strukturere dokumenter. HTML5 innfører seks nye elementer relatert til dokumentstruktur: ARTICLE, SECTION, HEADER, NAV, FOOTER og ASIDE. Dette vil blant anna gjere det lettare for framtidas nettlesarar og søkemotorar å hente ut strukturert informasjon frå ei nettside.
Betre FORMs
type-attributten til INPUT-elementet støttar no langt fleire verdiar. Om du set den til date skal du få opp ein “datepicker”, datalist gjev deg ein interaktiv SELECT-boks, email krever ei gyldig epost-adresse osv… Du kan lese om alle dei nye verdiane i spesifikasjonen.
Lokal lagring og WebSockets
Dette er utan tvil det eg er mest interessert i. HTML5 spesifiserer ein standard for lokal lagring av data hos brukaren. Du kan dermed f.eks. jobbe med innhald lokalt, for å så synkronisere det mot databasen på nettet seinare. Ein finfin JavaScript-API er også definert.
WebSockets er XMLHttpRequest (populært kalla AJAX) på speed. WebSockets definerer ein ny protokoll for overføring av asynkron informasjon i nettlesaren. XMLHttpRequest støttar kun henting av informasjon frå samme domene som forespørselen blei sendt frå, mens WebSockets fungerer på tvers av domener. WebSockets har også langt mindre overhead for kvar request-response-syklus (0.1k mot AJAX sin 5k), som fører til at du får sendt og motteke informasjon kjappare. Komprimering er enno ikkje ein del av WebSockets, men dette står på planen.
CANVAS, DOCTYPE, Web Workers og mykje meir
HTML5 blir absolutt spennande. Om dette vekka interessa di, vil eg anbefale å sjekke ut oversikta over nye spesifikasjoner relatert til HTML5: http://dev.w3.org/html5/workers/.
Innspel
Har du nokre innspel til kva vi burde sjå nærare på? Er det noko du finn spesielt interessant med HTML5? Diskutér!
Oppdatering:
Artikkelens innhold er justert etter publisering for å korrigere status for bruk av HTML5 i NRKs arbeid med ny Nett-TV.
––––––
Ressurser
Dive into HTML5 – fortsatt veldig under utvikling, men Mark Pilgrims stil og tone gjer HTML5 veldig lettforståelig.
HTML5 hos WHATWG – ferskaste utgåva av spesifikasjonen finn du alltid hos WHATWG
blog.whatwg – WHATWG sin offisielle blogg
––––––
http://nrkbeta.no/2010/01/22/litt-om-html5-og-kva-det-betyr-for-nrk/
I dag lanserer vi to mobilapplikasjonar som utvidar og forbetrar radiotilbodet vårt. Vi tilbyr no ein applikasjon for alle NRK-kanalane, og ein for NRK P3.
I P3-applikasjonen er det også eigne kanalar med nonstop sending av Radioresepsjonen, Pyro og National Rap Show.
Applikasjonane er laga for iPhone, Nokia og Androidplattformen (i Nokiaapplikasjonen er det berre mogleg å høyre på radio). NRK er den første her i landet som tilbyr radioapplikasjonar for tre ulike plattformar.
Applikasjonane har også enkel tilgang til yr, nrk.no, trafikkmeldingar, podkast, Facebook og Twitter.
Kvar?
For iPhone: NRK Radio App Store og NRK P3 i App Store
For Nokia: NRK Radio og NRK P3
Programmene kommer også i GetJar, Mobile9, Mobango og Ovi Store når de er godkjent.
For Android: www.android.com/market/
Kanalane
Desse radiokanalane er det mogleg å høyre gjennom NRK-applikasjonen:
NRK P1 – med alle distriktssendingane.
NRK P2
NRK P3
NRK mp3
NRK Alltid Nyheiter
NRK Super
NRK Gull
NRK Klassisk
NRK Jazz
NRK Folkemusikk
NRK Sami radio
I P3-applikasjonen:
NRK P3
NRK mp3
Radioresepsjonen
Pyro
NRS
Les mer om P3-applikasjonen på NRK P3s nettsider.
Kostnad
Det kostar sjølvsagt ikkje noko å laste ned applikasjonane. Men bruk via Edge eller 3G-nettet fører til kostnader for deg.
I tillegg til iPhone, kan applikasjonane brukast på over 30 Nokiamodellar og på telefonar som bruker Android.
Android blir mellom anna brukt i HTC Dream, HTC Magic, HTC Tattoo og HTC Hero. Samsung I7500 bruker også Android. Motorola har i øyeblikket to telefonar med Android, Motorola Droid. Google sin nye telefon, Nexus One, som blei lansert i USA i forrige veke, nyttar også Android. I løpet av første halvår i år lanserer også Sony Ericsson XPERIA X10 med dette operativsystemet.
Kjem vi til å lage applikasjonar for andre telefonar/operativsystem? Vi vil vurdere det dersom applikasjonar for andre telefonar/modellar blir etterspurt.
Lydkvalitet
I øyeblikket er det kun mogleg for oss å streame i mp3. I iPhonen streamar vi med 64 kb/s. Lyden er derfor ikkje optimal. Men NRK jobbar med ei større endring i den tekniske infrastrukturen knytta til streaming. Frå sommeren kan vi derfor levere radiostraumane i AAC-formatet også. Lyden i mobilapplikasjonane kjem altså til å bli betre!
Legg merke til at du på iPhone kan velgje å streame frå Safari, slik at du kan høyre på radio mens du bruker andre apps!
Leverandørar
Etter å ha vurdert moglege alternativ, har vi landa på ei løysing frå tyske Liquid Air Labs. Dei tilbyr ei hyllevare med tilpassingar gjort for NRK. Vi valde denne leverandøren fordi applikasjonane deira har god funksjonalitet, dei kunne levere raskt og til ein ok pris. I tillegg har LAL erfaring i denne marknaden sidan dei har levert applikasjonar til radiostasjonar over store deler av verda. Dei står også bak iPhoneapplikasjonane til norske Radio 1 og Energy (NRJ).
Grafikken til applikasjonane våre er det Scandinavian Design Group (SDG) i Oslo som har levert (same selskap som laga grafikken til NRK Super). Vi har også fått god hjelp frå Høgskolen i Østfold som inntil videre sørger for streaming av NRK sine radiokanalar. Tilpassing av nettsider og anna teknisk er gjort av våre eigne utviklarar.
Kven veit
Du vil kanskje sei ”endeleg!” eller ”det var på tide!” Vi er ikkje først ute med mobilapplikasjonar, men no lanserer vi eit tilbod som inneheld mykje av det innhaldet NRK produserer kvar dag.
Som lisensfinansiert allmennkringkastar har vi som mål, og er forplikta til, å vere der publikum er. Det er derfor viktig for oss å lansere dette tilbodet no. Dei fleste har mobiltelefon og bruken av medieinnhald på mobiltelefonar aukar. Derfor ønskjer vi å tilby denne radiotenesta. Vi gledar oss til brukarreaksjonane og vil gjerne høyre kva de synes er bra med applikasjonane og kva som kan bli betre.
Nett-TV
Om du vil se NRKs Nett-TV på mobil, sjekk m.nrk.no.
PS. I skrivande stund virker ikkje Facebook og Twitter-sidene i iPhone og Androidversjonane av NRK-appen slik dei skal. Dette blir fiksa så raskt vi klarer.
http://nrkbeta.no/2010/01/14/nrk-radio-paa-iphone-android-og-nokia/
I julen bestemte jeg meg at det nå var på tide å oppgradere minipcen min litt. Operativsystemet som var installert på den – Xandros, en Linuxversjon spesiallaget for Asus Eee – var verken særlig tiltalende å se på, eller noe som jeg var særlig fornøyd med.
Det var en slags kombinasjon av noe som skulle være svært enkelt å bruke, men samtidig veldig vanskelig hvis jeg ville tilpasse den til egne preferanser. For et år siden, sist jeg vurderte å bytte ut OS-et var det ikke så mange alternativer. De som fantes virket svært halvferdige, men nå ser det ut som det begynner å skje noe.
Bildet er fra DecalGirl.com.
Et kjapt spørsmål om tips til hva som finnes og søk på nettet førte til følgende alternativer:
Xandros
Windows 7 Starter
Jolicloud
Moblin
EEEbuntu
Easy Peasy
Xandros
Dette er det som opprinnelig kjører på Eee. den finnes i to versjoner: Easy, som er det som starter når du har kjøpt den, og Advanced som du kan aktivere om du vil ha et mer avansert GUI som ligner mer på Windows. Det er fullt mulig å bytte mellom disse to når pcen kjører.
Mer info: Xandros desktop
Windows 7 Starter
Denne gikk fort ut, da det viste seg at det er en begrensning på maks 3 programmer som kan kjøre på en gang (kan mobiltelefonen min multitaske, kan jammen meg minipcen min få gjøre det også). Jeg vil selv bestemme hvor mye jeg kan gjøre på en gang og eventuelt ta konsekvensene av det, i form av en treg pc.
Mer info: Microsoft Windows 7 Starter
Jolicloud
Denne kopierte jeg ut på en minnepinne og kjørte i testversjon uten å installere. Det gikk helt smertefritt, og alt så fint ut. Kanskje jeg installerer det en annen gang, men at den fremdeles er i Betaversjon gjorde at jeg ikke gikk for denne nå. Jeg bruker PC-en min når jeg er bortreist, og vil ikke risikere at den plutselig slutter å virke da.
Mer info: Jolicloud
Les andre artikler på NRKbeta om Jolicloud.
Moblin
Denne kunne også startes fra en minnepinne og var allerede testet ut på en Eee 900 i følge websiden, men etter et par forsøk med å kopiere over på minnepinnen og boote fra den, med en feilmelding som resultat begge gangene gadd jeg ikke mer. Synd, for jeg synes Moblin så veldig fin ut.
Mer info: Moblin
EEEbuntu
Denne lignet veldig på vanlig Ubuntu, men uten tilpasset GUI, så jeg droppet å teste denne.
Mer info: EEEbunto
Easy Peasy
Dette er også en Ubuntuversjon, men med et GUI som passer mye bedre til minipcer. Her ble det mye styr med installasjonen, til tross for at det skulle være enkelt å kopiere ut på minnepinne og starte fra denne. Etter litt manuell kopiering av filer gikk det likevel. Her så alt fint ut, så jeg trykte på “Installer” og fjernet alt gammelt på pcen, så da var det ingen vei tilbake .
Installasjon/avinstallasjon av programmer gikk greitt. Lyden manglet, men etter en reboot og en tur innom BIOS for å aktivere alt som var avslått der var den tilbake. Nettverket derimot var litt verre, det tok år og dag å installere selv små program, og til tross for at bittorent som kjørte på den andre pcen ble slått av, var det fremdeles like tregt. Routeren kunne fortelle at jeg var koblet til med 1 MBps over trådløst nett. Her viste det seg at driveren for det trådløse kortet i min pc (Eee 900) ikke funket helt som det skulle, men det fikk jeg fikset med å kjøre “Hardware Drivers” og velge den ikke-anbefalte driveren.
Mer info: EasyPeasy
Så, nå er pcen klar med alt jeg trenger av program for enkel bilderedigering, sosiale nettverk og å se filmer, nå mangler bare flybilletter!
Artikkelen er også publisert på min egen nettside.
Dine erfaringer?
Har du testet noen av disse OSene, skriv gjerne om det i kommentarfeltet!
http://nrkbeta.no/2010/01/04/minitest-av-mini-os/
Filmen Avatar hadde premiere i helga, og blant vennene mine på Facebook fordeler omtalene seg grovt sett – i kortform – på 80% WOW!, 10% OK og 10% ÆSJ.
Morgenbladet har Ulrik Eriksens omtale, “Digitale drømmerier” – med underteksten: “Hvis James Camerons Avatar er filmens fremtid, vil det samtidig bety filmens død.”
Han avslutter sin omtale med følgende:
Digitalt mareritt. Jeg gruer meg til teknologien som Cameron har brukt, blir mer rimelig og tilgjengelig for regissører med langt mindre talent: når man kan kjøpe ferdiglagde digitale univers, der bevegelsene til ansiktsløse skuespillere blir plassert inn i deres digitale avatarer. Når kameraet kan svinse rundt på regissørens befaling, og ingenting lenger trenger å følge fysiske lover. I det ser jeg ikke filmens fremtid. Jeg ser filmens død.
Filmens død, rett og slett. Dette var i mine øyne såpass elitistisk at jeg synes det er verdt en kommentar. For hva er det egentlig som menes med “…regissører med langt mindre talent”? Vil for det første ikke 99,9% av alle regissører være “mindre talentfulle” enn James Cameron?
Amatørene kommer
Jeg synes å høre en lignende holdning som Andrew Keen legger for dagen i sin svært omtalte bok “Cult of the amateur”. Han hevder at internett, web 2,0 og brukerdeltagelse fører til overfladiskhet, sladder og dårlig smak. Til New York Times sier han:
What the Web 2.0 revolution is really delivering is superficial observations of the world around us rather than deep analysis, shrill opinion rather than considered judgment.
In his view Web 2.0 is changing the cultural landscape and not for the better. By undermining mainstream media and intellectual property rights, it is creating a world in which we will “live to see the bulk of our music coming from amateur garage bands, our movies and television from glorified YouTubes, and our news made up of hyperactive celebrity gossip, served up as mere dressing for advertising.
Han mener at forklaringen er…
This is what happens when ignorance meets egoism meets bad taste meets mob rule.
Så skal altså nye digitale verktøy for å fortelle historier føre til filmens død, fordi mindre talentfulle regissører enn James Cameron kommer til å slippe å bry seg med fysiske lover, og kameraene kan “svinse” rundt.
Historien har vist…
Jeg sitter og lurer på hva denne bekymringen kommer av? Er det verdenshistorien? Er det slik at hver gang folk flest har fått nye verktøy de kan bruke til å formidle hva de har av idéer, tanker og visjoner, så har verden gått til hundene?
Trykkepressen? Massemedia? Internett? HD-kameraer og videoredigering i jente- og gutterom?
Jeg skjønner det ikke. I mitt hode er det nemlig tvert i mot. Hver gang teknologien tar et hopp fremover, og brede grupper kan få til det som tidligere ble forbeholdt smale grupper, så blir verden bedre. Flere får tak i kunnskap, flere får lært seg å fortelle historier, flere historier blir fortalt.
Sånn kommer det til å gå nå også.
Når verktøyene James Cameron har brukt i Avatar kommer til folk flest, vil det bli lagd en uhorvelig mengde elendige filmer. Og oppå de kommer det til å flyte noen perler av noen filmer som aldri ville blitt lagd om ikke så mange hadde hatt tilgang til verktøyene.
For det stemmer faktisk – det blir fortalt en haug med dårlige historier. Det lages hauger med lort, og mesteparten er ikke verdt nevne engang. Men resultatet av dette er at det også blir fortalt masse fantastiske historier. For krem flyter. Uansett hvor mye dårlig kaffe du heller oppi koppen så flyter kremen opp og blir liggende øverst. Det må fortelles masse dårlige historier for at det skal kunne fortelles gode historier. Rent kunstnerisk sett så er tegningene til ungene dine rene makkverkene. Men de må tegnes. Rent kunstnerisk så er YouTube 99,999% uinteressant. Men siden det vises 1 milliard videoer der om dagen, så er det masse der som er verdt å se. Som får deg til å gispe, undres, smile og gråte.
Akkurat som DV-kameraene førte til millioner av teite videoer på YouTube, så førte det også til Lars Von Triers dogmer og fantastiske filmer som “Festen”.
Jeg er ikke bekymret.
http://nrkbeta.no/2009/12/21/tech-til-folket/
Vi fortsetter å eksperimentere med distribusjon av enkelte programmer via BitTorrent. Og får sakte men sikkert på plass ny funksjonalitet. For å gjøre det enklere for dere som ønsker å laste ned alt vi legger ut har vi nå fått opp en egen RSS-feed som automatisk publiserer alt vi legger på trackeren vår: http://video.nrkbeta.no/torrents/feed
Og dersom du vil plukke enkeltfiler vil denne siden også oppdateres automatisk: http://video.nrkbeta.no/torrents/
Oppdatering:
…og der fikk vi visst noen problemer med feeden vår allerede. Skal oppdatere igjen når vi får den på plass.
Vi jobber med en ny og fin side som skal gi dere mer informasjon, bilder fra alle programmene og mulighet til å sette opp abonnement via RSS på enkeltserier.
Men, dette blir ikke moro uten innhold. Og denne gangen er det Safari som har sørget for rettigheter og innhold av høy kvalitet.
Tirsdagens Safari ble i sin helhet viet kunstneren Anne Katrine Dolven. Dolven har stor internasjonal suksess og er stilt ut i over 30 land rundt om i verden. I år har hun laget sitt første selvportrett etter at hun fant en gjenglemt filmrull i en skuff.
Konturer av hud
På filmen var det festet konturer av hud. Filmen ble tatt opp en vinterdag i 1989, da hun sto naken på en balkong rett ved grensen til Øst-Tyskland. Vakter med maskingevær bivånet det hele.
I år, 20 år seinere, filmet hun seg selv naken i på toppen av et fjell i Lofoten. Disse filmene satt sammen ble ett selvportrett.
Dere kan laste ned hele programmet i HD via BitTorrent: http://nl.nrk.no/torrent/safari/Safari.Dolven.1920×1080.h264.NRK.mp4.torrent
Safari har filmet alle innslag i HD i et år allerede, men har konvertert det til SD allerede i redigeringsprosessen. Dette for å ha mulighet til å beskjære HD-bildene. Så dette er første Safariprogram i historien som er mastret til HD. Safari bruker XDCam EX1 og Sony Z5, dette programmet er skutt i sin helhet i med Sony z5.
http://nrkbeta.no/2009/12/18/nakent-selvportrett-paa-bittorrent/
Jolicloud er et operativsystem for netbooks – små, lette datamaskiner. Vi skrev om det for noen uker siden og ga bort invitasjoner til betatesten. På LeWeb i Paris viste Tariq Krim fram siste versjon, og kunngjorde at operativsystemet nå er tilgjengelig for alle som vil laste det ned.
Tariq Krim på LeWeb 2009 – foto: Øyvind Solstad/NRKbeta.no – med en Creative Commons lisens
Sjekk om netbooken din står på listen over støttede modeller – og bruk gjerne kommentarfeltet under for å fortelle oss hva du synes. Endel erfaringer er allerede postet i artikkelen “En sosial, billig og brukervennlig maskin”.
Her er Tariq Krims presentasjon fra LeWeb:
http://nrkbeta.no/2009/12/10/last-ned-jolicloud/
Hvor går grensen for hvor mye man kan photoshoppe et bilde før det er for mye? Er det forskjellige regler for såkalte pressebilder enn for rene promobilder? Er bilder NRK lager til Melodi Grand Prix pressebilder eller promobilder?
Vi tar opp tråden fordi NRK i dag får meget sterk kritikk fra Terje Bringedal, som er leder for Pressefotografenes Klubb og fotograf i VG. I en artikkel hos vg.no mener han at NRKs manipulering av artistbilder i forbindelse med Melodi Grand Prix svekker troverdigheten til NRKs pressebilder:
Dette er et bevisst forsøk på juks. Hadde det vært reklameplakater for MGP hadde det ikke vært noe problem, men når det sendes ut som pressebilder er det problematisk.
Bringedal mener bildene er sterkt manipulert, noe som ikke aksepteres i norsk presse.
Jeg har ikke hørt at NRK har manipulert bilder før, dette synes jeg er skremmende. Det er veldig dumt av dem å gjøre dette, hvis man ikke kan tro på pressebildene, hva skal man tro på da?
I artikkelen på vg.no sies det at…
…fotografene kan justere farger og lysne eller mørkne deler av bilder, er det ikke akseptert å fjerne eller legge til elementer. Enda mindre å la flere bilder fremstå som om det var ett og samme bilde.
Fotograf Fredrik Arff som har tatt bildene er ikke enig i kritikken:
Jeg manipulerer bilder. Det er en del av jobben min. Jeg holder på i en helt annen sjanger enn pressefotografene, som opptrer hyklersk og dobbeltmoralsk.
Kommunikasjonsdirektør i NRK, Sigurd Sandvin mener dette ikke er noe nytt:
Dette har vi drevet med i mange år, og det er ikke noe vi forsøker å legge skjul på. Det er heller aldri noen som har stilt spørsmål ved dette før, sier
Hvor mye er for mye?
Er Lene Alexandra photoshoppet for mye for dette formålet?
Vi har diskutert dette her i NRKbeta, det er en interessant problemstilling. Noen mener grensen går mellom artistbilder og pressebilder, andre mener at alle bilder “skrus” på. Hva synes du? Tror du på alle bilder som er “pressebilder”? Finnes det egentlig bilder som publiseres i aviser, magasiner og på nett der man ikke har hatt det oppe i Photoshop og fikset? Er det retusjering som er grensen?
Og ikke tilslutt: Er bildene vi i NRK lager til MGP å regne som pressebilder? Eller markedsføring? Uansett hvilken av de to, er det feil å retusjere rynker, kviser og fikse fargene?
http://nrkbeta.no/2009/12/07/photoshoppe-eller-ikke-photoshoppe-det-er-spoersmaalet/
Fredag kveld ble en 7 timer lang dokumentar ukas snakkis på Twitter og Facebook. Da sendte nemlig NRK2 den 7 timer og 16 minutter lange dokumentaren om Bergensbanen. Et kamera i frontvinduet på toget, et på hver av sidene, og en reporter med kamera som gikk rundt og snakket med folk.
Satt sammen med dokumentarinnslag fra NRKs arkiver og toginspirert trafikk førte det til at Twitter fløt over av #bergensbanen-meldinger. Både hashtags.no og Twirus Scandinavia melder at #bergensbanen ble helgas mest brukt firkantemne, og mange samlet seg foran tv’en også i dag søndag da reprisen gikk på NRK2. Toget har akkurat kjørt inn på Oslo S. Vi skal komme tilbake med en lengre artikkel om prosjektet når vi får seertallene, og vi jobber også med å se på hvordan vi kan få lagt ut programmet til nedlasting, enten via bittorrent (mange spør allerede!) eller som podkast. Følg med på NRKbeta!
Bergensbanen minutt for minutt fikk over 600 tilhengere på Facebook, og der foregår fortsatt diskusjonen. En av de bedre idéene som dukket opp på Twitter fredagskvelden var å gjøre et lignende prosjekt for hurtigruta. Sett et kamera i baugen og film hele turen Bergen-Kirkenes-Bergen. 11 dager – perfekt for NRK2 i romjula og nyttårshelg neste år!
Kriminell lørdag
Lørdagen ble mystikk og mørke gjerninger diskutert på Litteraturhuset. Skuespiller Sofie Gråbøl fra Forbrytelsen ble intervjuet og deltok også på nettmøte. Hele seansen ble streamet til nett, med en rekke norske krimforfattere med: Gunnar Staalesen, Jon Michelet, Tom Kristensen og Jan Mehlum snakket om hvordan krimmen har endret seg. Du finner alt sammen i nett-tv og dessuten kan du se Forbrytelsen i nett-tv om du misset den på tv.
Ski Challenge
Skisesongen er i gang for fullt og med det også årets Ski Challenge. Har du PC med Windows kan du laste ned Ski Challenge-spillet og kjøre alle løypene i verdenscupen.
Ukas spill: Indiana Jones i Lego
Spiller.no anmeldte det nye Indiana Jones Lego-spillet og Birger Vestmo mente det er vanedannende og perfekt for familien. Årets julegave?
LEGO Indiana Jones 2» er et fabelaktig og vanedannende rekreasjonsspill, der du kan lene deg godt tilbake i sofaen, mens du løser morsomme oppgaver med varierende, men forholdsvis enkel vanskelighetsgrad. Kanskje blir det for tamt for hardcore spillerne, men du finner knapt bedre familiespill enn dette. Det har en akkurat passende vanskelighetsgrad fra en tilbakelent posisjon i sofakroken, det er morsomt og pent å se på. Dessuten jeg elsker spillets tagline: “Where there’s a whip, there’s a way!”
Forsvaret lager sin egen “Facebook”
På søndag ble det diskusjon om metodene Forsvaret bruker for å rekruttere flere soldater. 60 000 norske menn har fått sin egen profil på “Futurebook“, med riktig navn og alder. Men alt annet er fiktivt, og Forsvaret har ikke bedt om tillatelse fra ungommene. Datatilsynet er kritisk og mener dette er lettvint omgang med personopplysninger. Forsvaret mener dette er moderne og treffer ungdommene:
Vi går nye veier i Forsvaret, og ønsker å komme til ungdommen der de er. Hvis vi kan vekke nysgjerrigheten og forberede ungdommene til sesjon, er vi fornøyde, sier han og legger til at de er forberedt på slakt.
Harris, DAB og britiske kart
Her på NRKbeta startet uka med episode av “Tekno”, hvor Marius var i studio for å snakke om snakke om Jonathan Harris som lager kunst av data. Du kan se det i NRKs nett-tv. Her har vi en intern spøk gående siden undertegnede skrev en laaaang artikkel om Jonathan Harris for snart to år siden, men som vi fortsatt ikke har publisert. Nyttårsforsett kanskje?
Vi skrev om digitalradio Norge som søker daglig leder for å jobbe med fremtidens radio.
Og i Storbritannia gjør Kartverket som her i Norge; frigir kartene. Forskjellen er at britene slår på stortromma og frigir mer data, og er tydeligvis mer stolt av det siden både statsminister og “oppfinneren” av World Wide Web, Tim Berners-Lee var med på lanseringen av nyheten.
Beta av nye Urørt
Urørt kommer med ny look snart, og vi inviterer til test. Sjekk ut betasidene, og meld fra om hva du liker, ikke liker, hva som virker og så videre. Morten blir kjempeglad for alle synspunkter, enten på e-post eller i kommentarfeltet.
Genial viral markedsføring fra IKEA
IKEA lagde en viral markedsføringskampanje for et nytt varehus i Sverige som var så vellykket at Facebook endret vilkårene for bruk av tjenesten! Marius lot som imponere og det ble fin diskusjon i kommentarfeltet.
Ja, dette var en såpass dårlig ide at Facebook har sikret seg at det ikke gjentas. Skjønner ikke at NRKbeta synes spam er morsomt.
Er dette spamming eller ikke? Hva synes du? Diskusjonen foregår fortsatt.
Fansen betaler igjen og igjen – om de får lov
Undertegnede gått rundt med en konsert på ørene hele uka. Etter en særdeles vellykket Simple Minds-konsert på tirsdag, skrev jeg en artikkel om hvor smart Simple Minds behandler fansen ved å la oss få kjøpe konserten på minnepinne ved utgangen. Som en skrev på Twitter; ordet “minnepinne” får ny mening! (Husker dessverre ikke hvem som sa det, noen som vet?)
“Simple Minds – Sentrum Scene – November 2009″ – foto av Øyvind Solstad med en Creative Commons-lisens.
Jeg mener plate- og filmbransjen fortsatt er altfor opptatt av å sperre for kjøp enn for å gjøre det mulig. Vi har fått tilsvar, både fra bransjen og lesere av NRKbeta. Jeg skal i møte og kanskje bli overbevist om noe annet? Vi får se, det kommer en artikkel med noen spørsmål jeg gjerne ville hatt svar på. Og en leser mener vi ikke kan ha testet nye Zune. Så det må få gjort! Takk for tips og send gjerne flere. Adressen er nrkbeta hos gmail.com.
Utålmodige tilhørere og en konkurrent til Comic Sans
Eirik har vært i Monaco og konstaterer at også fiffen dukker ned i telefonene sine når presentasjonene blir for kjedelige:
Jeg kunne ikke annet enn å knipse et bilde av den twittrende, mailsjekkende, surfende og facebooksoftende forsamlingen rundt mitt bord.
Petter Bae Brandtzæg kommenterer og lenker til en lignende situasjon som skjedde i USA, hvor Danah Boyd nærmest ble filleristet på Twitter etter en heller uengasjerende presentasjon under Web 2.0 Expo. Hun omtaler selv hva som skjedde på bloggen sin og synes dette ble altfor mye – så mye at hun vurderer å gi seg:
Now, I don’t mind being critiqued. I think that being a public figure automatically involves that. I’ve developed a pretty thick skin over the years, but there are still things that get to me. And the situation at Web2.0 Expo was one of those. Part of the problem for me is that, as a speaker, I work hard to try to create a conversation with the audience. When it’s not possible or when I do a poor job, it sucks. But it also really sucks to just be the talking head as everyone else is having a conversation literally behind your back. It makes you feel like a marionette. And frankly, if that’s what public speaking is going to be like, I’m out.
Forfatter Eirik Newth har skrevet en interessant sak om dette på bloggen sin hvor han konkluderer:
Teknikken som ble brukt under Danah Boyds foredrag bærer bud om en fremtidig redefinisjon av forelesningsgenren slik vi kjenner den. Allerede idag eksisterer teknologien som gjør det mulig å erstatte Powerpoint-forelesninger med et samspill mellom forelesere og sal via spørsmål, kommentarer, søkeresultater, avstemninger og oppgaver som utføres i fellesskap. Men teknologien er ennå ikke sømløs eller utbredt nok, og publikum er på langt nær modent for en slik utvikling. Inntil videre vil en slik dialogisk form fort ende opp med å domineres av en liten gruppe ihuga nerder med sin egen dagsorden, og da kan det i mange tilfelle være like greit å la være. Ikke bare av respekt for foreleseren, men også for flertallet som sitter i salen, og som pådyttes meninger de aldri ble forespeilt i programmet.
Eirik Sans
Ukes siste artikkel kom etter en Twittermelding fra Robert Sørensen – Eirik lager en erstatning for Comic Sans – den nye fonten Eirik Sans:
Det ryktes at VG Nett skal bruke denne til overskriftene etter at de har fått heller hard medfart med det nye designet de innførte denne uken.
http://nrkbeta.no/2009/11/29/uka-som-gikk-48/
Fra 1. desember frigis en rekke kart fra Statens Kartverk. I går kunngjorte også den britiske regjeringen at de også frigir kart, fra det som kalles Ordnance Survey. Men i motsetning til i Norge, frigis kartene også til kommersiell bruk.
I motsetning til i Norge hvor nyheten ble kunngjort gjennom en artikkel på Kartverkets nettsider, slo britene skikkelig på stortromma. Statsminister Gordon Brown hadde med seg Tim Berners-Lee på lanseringen og kalte dette frigivelsen av kartene for et bevis for at ledelse av et land må være smartere i en digital verden:
We live in exciting times; a digital age of high-speed communications and information just a click away that is transforming our daily routines. Technological advances and rising customer expectations are revolutionising how we all do things. Today’s announcement responds to the demands for better use and access to data held by government. In this new world, smarter government is not an option but a necessity.
Minister for Digital Britain, Stephen Timms, som har ansvaret for prosjektet ‘Making Public Data Public’ så på dette som svært viktig for Storbritannia:
This is an important step in our public data strategy. About 80 per cent of public sector data mentions a place. Making Ordnance Survey data more freely available will encourage more effective exploitation of public data by businesses, individuals and community organisations.
Hele Europa?
Det er liten tvil om at det er viktig for åpne kart at et inflytelsesrikt land som Storbritannia frigir kartene. Det blir spennende å se om andre land følger etter. Her i Norge går diskusjonen friskt om Statens Kartverk egentlig har frigitt dataene. Kritikerne mener at dataene fortsatt er låst i Kartverket, og at det bare er visningene av kartdataene som er frigitt.
Avisen The Guardian ser på dette som en seier, men at det er mye igjen. De starten kampanjen “Free our data” for to år siden, og har selv lagt ut en rekke datasett som folk kan fritt bruke.
Two years ago, we launched our Free Our Data campaign on an act of faith. We knew that making the government’s information available freely – and for free – for re-use by individuals, charities, academics and entrepreneurs was the right thing to do. What we did not know was precisely how much richer Britain could be as a result.
The Guardian har beregnet at Storbritannia som nasjon kan tjene 156 millioner britiske pund på å frigi alle kartene, mens utgiftssiden bare blir på 12 millioner pund. Netto fortjeneste vil bli 1,3 milliarder norske kroner.
Så kan man spørre hvorfor ikke noen har gjort et tilsvarende regnestykke for full frigjøring av Statens Kartverks mange kartdata…
http://nrkbeta.no/2009/11/25/storbritannia-frigir-ogsaa-kartene/
Det er vanskelig å se sammenhenger og konklusjoner om man stirrer på komplekse tallrekker i et regneark. Heldigvis finnes det mennesker som er flinke til å visualisere store informasjonsmengder. Vi har skrevet om Hans Rosling tidligere. Han visualiserer og animerer.
Men det finnes flere der ute som er flinke til denslags. David McCandless er programmerer, journalist og designer. Mange har sikkert sett hans enkle men effektive bilde av Twitter dersom der bare var 100 registrerte brukere.
McCandless var på Grafill Edit 09 på Geilo for noen uker siden. Der viste han flere av sine ganske kjente visualiseringer. For eksempel den meget enkle fremstillingen av en del store pengebeløp. Og den usedvanlig nyttige oversikten over tidsreiser på film og TV. Visste du for eksempel at på et gitt tidspunkt møttes Marty McFly, hele besetningen fra StarTrek og the Terminator? Ultraparadox!
Den dyktige informasjonsdesigneren hadde selvfølgelig også visualisert sin CV, i stedet for å gjengi den med kjedelige bulletpoints.
Og sist men ikke minst. Han har visualisert hvilke faktorer som må til for å utøve god informasjonsdesign. En modell som han fremdeles jobber med og ønsker innspill til på sin egen blogg.
Krigen om vannet
Angela Morelli er en annen informasjonsdesigner som gjør spennende ting. Hennes siste prosjekt er et formidabelt stykke arbeid som visualiserer hvor mye vann vi bruker. Gjennom enkle modeller setter hun størrelser på hvor mye vann som må til for å lage maten vi spiser, klærne vi går i og alt annet som omgir oss.
Resultatet er modeller, kart, en gigantisk bok og flere designpriser.
På veien ned fra konferansen på Geilo fikk jeg en rask prat med Angela Morelli.
Direktelink til video.
Ellers er Jonathan Harris kjent for sine spennende visualiseringer. Og New York Times har gjort mye flott. Har dere andre favoritter? Linker til gode visualiseringer?
http://nrkbeta.no/2009/11/11/informasjon-er-vakkert/
Creative Commons Lisens http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/us/
XMPP er svaret til deg som vil bygge den neste store sosiale tjenesten, eller et samarbeidsverktøy som skal ta over etter Lotus eller IT’s Learning. XMPP er bare en standard i seg selv, men den er implementert i flere smaker.
Jeg jobber med å sette opp en tjener for kommunikasjon mellom brukere. Spesifikt såkalt Multi User Chat (MUC). Da har jeg bestemt meg for å ha en tjener som støtter/følger XMPP-standarden. Her er det noen alternativer:
Jabberd 2, ejabberd, Openfire og Tigase. Jeg tror de to siste er mest aktuelle fordi de er Java, og vi har tyngre Javakompetanse enn C og Erlang. Og til tross for manges lovnader om at Erlang er enkelt, tror jeg ikke det er noen god idé å innføre det her. Det holder lenge med Java, .net og PHP. Det er greit å kunne lage en plugin eller noe. Her er en fin gjennomgang: http://metajack.wordpress.com/2008/08/26/choosing-an-xmpp-server/
Men de har ikke gjennomgått Tigas og Openfire skikkelig. Derfor henvender jeg meg til dere, kloke lesere; er det noen som har noen erfaring med Openfire eller Tigase?
Det jeg bekymerer meg mest for er selvfølgelig ytelsen og skaleringen. Selve funksjonaliteten vi krever er forholdsvis enkel. Samtidig vil jeg gjerne ha en så funksjonsrik tjener som mulig med tanke på utvidede bruksområder på sikt, og et godt adminverktøy er viktig.
Så langt leder Openfire i mine øyne, men det kan være fordi det var den jeg fant først og den eneste jeg faktisk har installert og prøvd. Det virker også som den har det mest aktive forumet og den enkleste hjemmesiden. Tigase har for eksempel et potensielt sikkerhetshull i søkeboksen sin, som er et litt dårlig tegn. Grunnen til at jeg ber om hjelp er at jeg har sett en del Tigase fanboys som mener Tigase skalerer mye bedre enn Openfire.
Ellers kan jeg nevne at jeg har tenkt å bruke Javascript-klienten Strophe. Hvis noen kjenner til den, tar jeg mer enn gjerne imot erfaringer.
http://nrkbeta.no/2009/11/04/den-beste-xmpp-tjeneren/
Dagsavisen skriver i dag at det går mot slutten for Store Norske Leksikon (SNL) på nett. Hvorfor har det gått galt med dette prosjektet?
Bilde av Alexandre Duret-Lutz med en Creative Commons-lisens
I følge Dagsavisen hadde SNL budsjettert med 5,6 millioner i annonseinntekter, men har bare fått under en halv million. Investeringene på 18 millioner kan være tapt hvis ikke SNL får 8 millioner i støtte før nyttår.
Hva gikk galt?
Da vi omtalte SNL første gang i september 2008 skrev jeg følgende:
Når Store Norske Leksikon har vært sperret inne bak en abonnementsordning, så har de tapt. Det finnes såpass mange alternativer som er nesten like gode, at folk har gått andre steder. Det er modig grep de gjør, og jeg tror de vil lykkes.
Jeg tok feil. Og jeg har ombestemt meg. Jeg mente dette kunne funke, men ser nå at det har gått galt både med prinsipper og utførelsen.
SNL har helt fra starten av måtte konkurrere med Wikipedia og Google. Informasjon som den man finner på SNL, finner du drøssevis av andre steder. Bokmålutgaven av Wikipedia har allerede 230 000 artikler som er helt ekstremt høyt sett i lys av at vi bare er 4,8 millioner nordmenn.
Feil #1: Informasjonen finnes andre steder
SNL måtte ha reklame for å overleve. Var dette en smart forretningsmodell? Jeg mener nei. Jeg vil da ikke ha reklame i leksikonet! Enkelte skolebøker delfinansieres med reklame bakerst i bøkene, men på SNL er det reklame på alle sidene. Reklamene er både dårlig plassert og irrelevante for innholdet de kobles til. SNL burde vært uten reklame, finansiert av staten.
Feil #2: Lite gjennomtenkt forretningsmodell
Man pleier å spøke med at “Internett er en samling av lenker”, som det er en fin sannhet i. SNL er lite “internettsk”, fordi det ikke lenkes i artiklene. I SNLs artikkel om Astrid Lindgren er det ikke lenker til Sverige, ikke til Pippi, ikke til Ronja. Det er heller ikke lenker til datoene, årstallene, stedene – slik det er i tilsvarende artikkel om Astrid Lindgren i Wikipedia. SNL blir da en blindgate som ikke leder videre. Ja, det er noen få lenker ved siden av artikkelen men der satt utenfor kontekst og fungerer dårlig i praksis.
Feil #3: Lite “internettsk”
Mange av artiklene er av høy kvalitet fordi SNL tross alt har brukt kompetente folk til å skrive dem. Men det betyr ikke at alt er fantastisk av den grunn. Om du tar artiklene om Astrid Lindgren i eksempelet over så er min personlige mening at Wikipedia-artikkelen er på høyden, om ikke bedre enn SNL-artikkelen. Og Wikipedia-artikkelen sender deg lettere videre som nevnt over. Innen teknologi og nett er det et enkelt prinsipp som gjelder: Skal du få kundene over på noe nytt og bedre, må det være vesentlig bedre eller vesentlig annerledes. Folk skiftet ikke f. eks. ikke fra CD til SACD fordi de fikk enda bedre CD-lyd.
Feil #4: Kvaliteten er ikke bedre enn andre kilder
Og sist men ikke minst: For sent. Hele prosjektet minner om brannslokking, og de burde ha involvert brukerne for mange år siden.
Feil #5: For sent
Jeg har registrert meg på SNL og får derfor e-post fra tid til annen. De har vært ufokuserte og ganske stygge (av utseende). De har handlet om russefeiring, Færderseilasen og hermetikk. Det har vært rare quiz’er og til og med en konkurranse der man kunne vinne leksikonet på papir. Det er strengt tatt ikke så vesentlig for om SNL ble en suksess eller ikke, men har i hvertfall ikke for mitt vedkommende gitt noe bra inntrykk av nettstedet.
Redigeringen og designet synes jeg heller ikke er bra.
Hva med Wikipedia?
Når alt dette er sagt, så er det utfordringer i kø for Wikipedia også. Jeg har nevnt dette såvidt før, og synes Jill Walker Rettberg er inne på noe vesentlig i artikkelen “Wikipedia Academy talk”, det at nettsamfunnet og menneskene som er der.
I love the Wikipedia, and I hate the Wikipedia. Most of what I hate about it is the bickering, the ignorance and the hidden agendas camouflaged by acronyms and templates and bragging about superior knowledge of the rules of Wikipedia. What I love about it is the content, the articles, and the freedom. I want to be able to read an article about anything I’m curious about. I’m thrilled to finally have access to a copy of something very close to “The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy”.
Dette er verdt en egen artikkel en gang; hvordan skal man skape et miljø der de som føler seg proffe får være det, og de som er nybegynnere får lov til å være nybegynnere. Ingen lett balansegang.
Innholdet
SNLs skjebne er ikke avgjort ennå, men i løpet av noen måneder vet vi hva som skjer. Under debatten om fritt innhold på Litteraturhuset snakket William Nygaard om hvor dyrt det er publisere SNL, og at de kanskje måtte legge ned nettutgaven.
William Nygaard, styreleder i Kunnskapsforlaget og Aschehoug-sjef og Jan Omdahl, mediekommentator i Dagbladet. Bilde: Eirik Solheim – med en Creative Commons-lisens.
Jimmy Wales i Wikipedia hadde løsningen: Publiser på Wikipedia, det er gratis.
Oppfordringen til William Nygaard er å ta Wales på ordet. Om det skulle skje at SNL ikke kan fortsette er det synd om alt innholdet blir borte. Da synes jeg vi rett og slett skal lage en dugnad for å kopiere alt innholdet på Store Norske Leksikon over til Wikipedia. Det er faktisk ikke slik William Nygaard sier til Dagsavisen:
Det vil være en stor tragedie for Norge om den mer enn hundre år gamle leksikalske tradisjonen vår nå går heden.
Tradisjonen med at et enkelt forlag har all denne informasjonen samlet vil kanskje forsvinne. Men om Nygaard gjør noen riktige valg vil det leksikalske i høyeste grad leve videre!
Oppdatering: Jan Omdahl kommenterer dette i Dagbladets nettutgave på fredag. I artikkelen “Nygaard versus nettet” sier Omdahl blant annet:
…når Store Norske Leksikon nå kan være i ferd med å tape i kampen mot det brukerskapte nettleksikonet Wikipedia, er det ikke et tegn på global forflatning. Det er en følge av at nettkulturen har skapt en spektkulær kvalitetssuksess med det kollektive kunnskapsprosjektet, og av at Nygaard og hans folk i Kunnskapsforlaget og Store Norske Leksikon rett og slett ikke har evnet å møte denne konkurransen med et produkt av tilsvarende eller høyere kvalitet. Det er det heller ingen andre i verden som har klart. Det er den individuelle og kollektive kompetansens seier over kunnskapsindustrien. Det er, som professor i rettsinformatikk Jon Bing påpeker overfor Dagsavisen, et tegn på at vi har fått en ny kunnskapsindustri, basert på et helt annet rammeverk enn det bokindustrien er vant med.
Og konkluderer med at “…det smaker av en ny verden, men ikke akkurat av forflatning og globalisert monokultur.”
http://nrkbeta.no/2009/10/15/mot-slutten-for-snl/
Søndag 18. oktober bryter NRK og EBU nytt land teknologisk og mediemessig. Da sendes finalen i Den Europeiske Kringkastingsunionen korkonkurranse “Let the Peoples Sing” direkte på nett for første gang, med flerkamera tv-produksjon og 5.1-lyd på nett.
Det er første gang NRK arrangerer konkurransen, og spesielt for produksjonen er at ikke alle korene er i Oslo. Korene fra Tyskland, Østerrike, Finland, Slovenia, Estland og Norge er i Store Studio hos NRK, mens koren fra Polen, Latvia og Canada synger fra henholdsvis Poznan, Riga og Toronto.
Finalen kommer i nett-tv søndag 18. oktober kl. 20.05. 5.1-lyden finner du her når konserten starter. Les også mer på nrk.no, på norsk og på engelsk.
Kammerkoret NOVA på opptak for Let the Peoples Sing i Store Studio 9. januar. Foto: Anne Christine Bratt/NRK
http://nrkbeta.no/2009/10/14/let-the-people-sing/
Før sommeren klagde vi vår nød på NRKbeta:
Vi har en tid bakset med følgende problem: Hvordan kan man på en enkel og liketil måte vise skyvarsel i meteogrammet på yr.no? Fordi vi ikke har funnet noen god løsning, har vi ikke noe enkelt grafisk skyvarsel.
Uansett hvor mye vi hadde prøvd selv, knekket vi aldri nøtten “Hvordan vise mengde skydekke time for time i tre ulike høyder (pluss tåke) på en intuitivt forståelig måte sammen med masse annen informasjon”. Det var med god grunn posten het Fordømte skyer.
Heldigvis fikk vi god respons og mange NRKbeta-lesere bidro. Flere tok seg til og med bryet med å tegne og forklare når vi ikke forsto. I alt er det 40 kommentarer på artikkelen fra dere der ute – 2,8 ganger så mange som vi pleier å få.
Mengden spisskompetanse som er samlet blant våre lesere og rausheten de bidrar med hele veien kommer ikke som noe stort sjokk på oss, men denne gangen var innsatsen utenom det vanlige og flere av bidragene kunne sannsynligvis løst kommunikasjonsutfordringen.
Bidraget som gjorde at vi sluttet å lete, kom fra Tom J Halsør. Han skrev han hadde kommet i tanker om Theme River, som både er organisk vakkert og godt illustrerer komplekse datamengder langs tidsakser. Tom viste til et eksempel der New York Times hadde tatt for seg billettinntektene for filmer over tid (som egentlig er verdt en NRKbetapost i seg selv). Eksemplet var vakkert og fungerte godt for tallnerds, men det var ikke hver manns kost og tallmaterialet fra billettinntekter liknet muligens ikke nok på skyer til å selge inn ideen hos tvilerne.
Men det var ikke noe problem, for Tom hadde til og med lagt ved en prinsippskisse over hvordan det kunne ta seg ut med skydekke øverst i et meteogram som overbeviste de fleste tvilerne:
Den siste tvileren kom litt slukøret på jobb for noen uker siden og sa: “Jeg har ombestemt meg. Det ble ganske fint” da vi endelig hadde fått inn reelle skydata.
Nå har meteorologene godkjent visningen som meteorologifaglig OK og den er live fra litt utpå dagen tirsdag 6. oktober under “Time for time” > “detaljert time for time”.
Vi vil veldig gjerne takke dere alle sammen for at dere har vært med på dette – vi har en følelse at ideer som denne ikke så lett lar seg kjøpe for penger, men kan oppstå når mange nok -og de rette- er samlet rundt et leirbål og deler sine tanker og erfaringer.
Takk.
Denne er deres!
http://nrkbeta.no/2009/10/05/fine-skyer/
Nok en uke i den teknologiske verden er unnagjort. Hos oss her i NRKbeta har den vært relativt hektisk spesielt med tanke på spennende saker med høyt kommentartrøkk. Akkurat slik vi liker det.
Narsissisme
Spotify for iPhone
Spotify starta uka ved å kaste hansker veggimellom med sin lansering for iPhone og Android. En nærmest perfekt applikasjon, som gjorde enda mer enn vi hadde turt å håpe på, og forhåpentligvis pusher måten vi konsumerer media på enda et skritt i riktig rettning.
Forbudet mot glødepærer som vi tidligere hadde meldt, ble plutselig utsatt litt, noe FBI også kunne informere om.
Klargjøring av utstyr
På telefon fra Kisangani, Kongo, kunne NRK-fotograf Jørn Tveter fortelle at han sammen med VG og TV2 hadde rigga til og gjennomført et svært spennende stunt, sett med mediaøyne.
Saken vår om hvordan samarbeid og kreativitet sørget for at tre av norges største mediekanaler kunne sende domsavsigelsen i “Kongo-saken” live, seiler opp til å bli en av de mest populære sakene her på NRKbeta på veldig lang tid.
Det skjer enormt mye spennende på mobilscenen om dagen, noe vi så nærmere på i “Android vs i Phone – Det er her kampen skal stå!” Mye av buzzet rundt mobiltelefonen de siste månedene har nemlig dreid seg rundt Apples iPhone og Googles Android systemer.
Nokia Non-augmented Reality
Også Nokia prøvde å hevde seg med noe de kalte ” Augmented Reality “. Det var det selvsagt ikke på noen måte.
Sett, hørt, twittret og blogget
Vi har nesten som vanlig ledd oss skakk av failblog.org, men samtidlig har vi oppdaget et par deilige nykommere i GraphJam, ThereIFixedit og lett sexistiske (men fortsatt veldig morsomme) Hawtness.
Google har sniklansert en morsom tjeneste ved navn “Google Internet stats“, vi har selvsagt fått med oss at det er 8 år siden tvillingtårnene falt, noe bla Times Magazine markere med et fotogalleri over de ulike memorialene som er satt opp.
Utover det har internettet via diverse omveier ført oss til Stanfords eksperimenter med sitt frankenkamera. Og årets teknologirampestrek tilfaller Facebook da de lurte teknologibloggen TechCrunch til å tro at “fax this image” var en ny funksjon.
God helg!
http://nrkbeta.no/2009/09/11/uka-som-gikk-37/
Det engelske ordet augmented har betydningen “added to or made greater in amount or number or strength”, skrev vi i en artikkel om det som bør være høyt oppe på lista over såkalte buzzord i 2009 og 2010: Augmented reality. Vi står rett og slett foran en revolusjon der små bærbare enheter med masse datakraft legger nye lag oppå video av virkeligheten foran deg.
Augmented Reality (CC) by leonardlow
Et eksempel: Du holder telefonen opp foran deg, og ser på Karl Johan gjennom videokamera. Programvaren i telefonen legger på pekere til alle butikkene bortover, til restauranter, til severdigheter. Du slår på tilbudslaget og ser hva som er dagens på restaurantene, at kiosken selger sjokolade med 3 for 2 og at det er jeans med 40% avslag 100 meter unna. Lagene med informasjon følger deg når du snur telefonen rundt – “klistrer” seg til virkeligheten som merkelapper.
Spennende ting som kommer til å utvikle seg enormt i årene fremover. Det ligger utrolige muligheter og vi kan knapt forestille oss hvor mye kult som kommer til å bli lagd når fantasifulle hoder – utviklere og kunder – begynner å inspirere hverandre.
Da blir det litt pinlig at Nokia – som er et av verdens største mobiltelefonselskaper presterer dette her:
(eller se den hos YouTube)
Infoen til videoen sier:
This concept allows to you to experience immersion and effortless navigation in an Augmented Reality environment. New types of interactions involving near-to-eye displays, gaze direction tracking, 3D audio, 3D video, gesture and touch. Through these new types of social linkages people will be connected in innovative ways between the physical and digital worlds.
Foruten å være ganske kleint laget (som ikke er saken her), så er ikke dette augmented reality i det hele tatt. Hvorfor? Fordi ingenting av det damen ser har noe med det hun ser på. All infoen som kommer opp i vinduet og i brillene hennes kunne hun like godt sett på en mobilen sin. Når vinduet viser meldinger fra kjæresten så er det kult nok det (bortsett fra hvis du bor nært naboen – kan bli litt vel intimt), men det er ingen sammenheng mellom meldingen og det som er utenfor vinduet.
Dataene må henge sammen med videoen bak
Hva kunne det vært i stedet? Kanskje en værmelding der piler pekte mot sidene og sa at herfra kommer vinden i dag. Tall som fløt over elva og fortalte damen at i dag er det fint å padle for strømmen er slik du liker den. Eller en boble som dukket opp på andre siden av elva over favorittstedet hennes og fortalte at i kveld er det “couple’s night”.
Nokia har lagd en film med kule ting som er helt i tråd med en teknologisk utvikling: At dataene vi har blir puttet i hverdagslige ting som er rundt oss. I vinduet, i briller, i bamser, i små display på veggen, i snodige gadgets med wifi på skrivebordet.
Men ikke la deg lure, det blir ikke augmented reality selv om skjermen er gjennomsiktig…
http://nrkbeta.no/2009/09/10/ikke-augmented-reality/
(eller se den på YouTube).
NRK super avslører at Karen Marie er den beste kysseren. “Krem nasjonal” med Erik Solbakken starter opp på NRK1 og NRK3/NRK super lørdag 18. oktober kl. 18.30.
http://nrkbeta.no/2009/08/26/vi-har-det-utrolig-fint-paa-jobben/
Lance Armstrong og teamet hans har med seg en egen bil som skriver beskjeder fra fansen på veiene under Tour de France. Bilen som kalles “chalkbot” tar i mot beskjeder fra fansen via Twitter, og kjører så ut i løypa før hver etappe og skriver beskjedene med kritt på veiene. Her er en YouTube-video som forklarer hvordan det funker:
Så hvis du vil skrive noe på asfalten under Tour de France, send en melding til @chalkbot og håp du er heldig! Dere kan jo teste og se om den godtar “Heia Thor og Kurt Asle!”…
Bildet i artikkelen finner du også på TwitPic og er et eksempel på hvordan chalkbot skriver.
PS. Vi geeks liker jo spesielt godt det bilen skriver på 1:00 i videoen…
http://nrkbeta.no/2009/07/07/skriv-beskjeder-paa-veien-under-tour-de-france-ved-hjelp-av-twitter/
Joachim de Posada slår fast en gang for alle hva som gir folk suksess. Utsett nytelsen om noe bedre venter. Dette er 5 minutter som det kan være verd å titte på.
Og som @vampus nevner etter at jeg postet denne på Twitter: “Liker at Posada engasjerer seg i kommentarfeltet.”
Et viktig poeng. TED er velsignet med et publikum som ikke er der for å lage trøbbel og bråk i kommentarfeltet, men det høyner helt klart kvaliteten at Posada selv er aktivt med i diskusjonen. Det gir både dem som kommenterer, øvrige lesere og helt sikkert ham selv nyttig lærdom.
To ting på en gang der altså:
1. Ikke spis godteriet med en gang
2. Vær med på diskusjonen
http://nrkbeta.no/2009/06/09/det-viktigste-du-kan-laere-et-barn-og-litt-om-haandtering-av-kommentarer/
(*og et par oversettelsesbyrå, kremt)
Jeg sitter nå og koser meg med et av Al Gores foredrag fra konferansen TED.com, tekstet på finsk. Nei, arabisk faktisk! Nei, Swahili nå. Hvorfor? Fordi jeg kan selvfølgelig, men mest fordi TED i går sendte ut en åpen invitasjon til alle sine fans og brukere om å komme til sidene, registrere seg som oversetter, og gjøre jobben med å transkribere og oversette alle de fabelaktige foredragene de har liggende på sidene sine.
Beklageligvis har ikke TED rullet ut en shareplayer med tekst-funksjon ennå, men her er et screenshot:
Al Gore oversatt til Swahili på Ted.com
Gå til Ted.com for å se videoen med subtitles. Du kan velge mellom 22 språk, men ennå ikke norsk, nynorsk, samisk eller bergensk, så det er bare å brette opp ermene folkens!
TED.com er fra før en herlig og generelt oppløftene nettside å besøke, jeg har sikkert tilbrakt mer tid på de sidene en på min egen mor, men når de nå legger ut teksting på sine engelsk-språklige foredrag, gjøre de innholdet sitt enda mer tilgjengelig. Som de sier selv, det er 4.5 billioner milliarder mennesker på planeten som “ikke er spesielt gode i engelsk”, og som nå får anledning til å lære av eksepsjonelt interessante og oppegående mennesker.
Crowdsourcing, eller det å bruke “nettflokken” (som Marius Eriksen foreslo på Twitter) til å få utført en tjeneste som man ellers normalt ville satt bort til for eksempel et oversettelsesbyrå er selvfølgelig ingen ny greie. Jeff Howe brukte begrepet første gang i Wired-artikkelen “The Rise of Crowdsourcing” i 2006, men vi trenger faktisk ikke gå utenlands for å finne en god kulturell forankring for begrepet, vi kan jo bare trekke frem det hel-norske konseptet dugnad, så skjønner alle hva det dreier seg om.
Men kunne vi gjort dette i NRK? Kunne vi laget et verktøy som lar folket hjelpe oss med å transkribere lyd og videoinnholdet vårt? Og til å beskrive innholdet bedre med emneord a la Flickr (og for så vidt ted.com)? Eller oversette til samisk, engelsk og urdu?
Tør vi det? Eller vil vi ende opp med noe a la “Sagan om de bannlysta” i nett-tven vår?
Jeg tror at med et solid system med peer review av det som legges inn, og en fin belønning til de som hjelper til, så kunne det funke!
Les mer om oversettelsesprosjektet på TED.com.
Har du tips til andre gode nettdugnads-prosjekter? Hvilke slike prosjekter har du deltatt i selv? Tips oss i kommentarfeltet…
http://nrkbeta.no/tedcom-paa-40-spraak-oversatt-av-folket/
NMTV sin DMB-riggNorges mobil-TV lanserer ulike TV-kanalar til bærbare mottakarar under namnet miniTV før sommaren. No er DMB-riggen, det vil seier kodarar, mux og serverar, på plass på eit serverrom i hovudstaden. Sjølve konfigurasjonen av utstyret vert utført av Factum Electronics. Sjølvsagt eit svensk selskap, jamfør snusboksen ved tastaturet.
Utstyret kom til Oslo i førre veke. Samstundes byggjast DMB-nettet i Oslo-området. Det etablerast 4 sendarpunkt frå Tryvasshøgda, Kolsås, Brannfjell og Røvarkollen. Frå antenne på desse stadene vil over ein million menneske i Stor-Oslo kunne sjå miniTV via DMB. Og i tillegg til å ta inn TV-kanalar kan alle DMB-mottakarar ta inn ulike tilleggstenester som trafikkinfo eller scoringsvarsel samt alle DAB-radiokanalar som sendast. For tida er det 14 frå NRK og ein frå P4.
Mottakarar frå Cowon er allereie å få kjøpt i ulike butikkar (mellom anna hjå Spaceworld, Vostok og komplett.no) medan det i løpet av mai kjem mottakarar også frå Jensen Scandinavia og andre fabrikantar.
http://nrkbeta.no/dmb-riggen-i-hus/
Google holder for tiden på med fotografering av Oslos gater, til bruk i Google Street View. Kollega Ståle Carlsen
http://nrkbeta.no/google-bilen-ruller-rundt-i-oslo/
I går holdt jeg drømmeforedraget. Ikke på grunn av at innholdet var helt genialt og spesielt denne gangen, men på grunn av publikum. Man takker ikke nei til å prate for en sal fyllt med 450 kvinner fra IT-næringen. Kremen av kvinner i Norge med andre ord. Veldig bra stemning og et engasjert publikum.
http://nrkbeta.no/publikum-hjelper-deg/
Øyvind og Eirik foran Surface-bordet (Foto: Marius Arnesen - NRKBeta Creative Commons)
NRKbetaredaksjonen har vært så heldige å fått en egen spalte i Schrödingers katts nye teknologisatsning “Teknokatta”.
Her har vi fire minutter i hvert program hvor vi har fått lov til å prate om hva vi vil innen teknologisk nyvinning og endring. Det blir i alt produsert seks programmer hvor vi blant annet skal snakke om multitouchteknologi, sosiale medier, digital foto, analyse av medieinnhold, Peer-2-Peer og posisjonering/GPS.
Studio 12 på Tyholt var åstede for innspillingen av TeknoKatta (Foto: Marius Arnesen - NRKBeta Creative Commons)
På mandag søndag kveld satte vi oss på flyet opp til bartebyen og gjorde opptak til alle seks programmene. I den forbindelse har vi klippet sammen en liten bakomfilm til fan-boyza/girlza her på NRKbeta.
Se videoen på NRKbeta video – Direktelink til denne videoen
TeknoKatta vil sendes på NRK2 hver Torsdag i seks uker framover med sendestart 26. mars 2009. (Opphold i påsken) Programmet vi i tillegg være tilgjengelig på BitTorrent og i Nett-TV.
Oppdatering:
Du kan nå selv laste ned råmaterialet til en av reportasjene i TeknoKatta og klippe dette som du selv ønsker. Les mer hos
http://nrkbeta.no/nrkbeta-paa-teknokatta/
Hei. Jeg er Erik, norsk avisjournalist fra 1973 og i NRK fra 1980. Noen ville kalt meg en geek, og jeg er en i fanklubben til NRKbeta. For tiden lager NRK et portrettprogram om komikeren, revyartisten og sangeren
http://nrkbeta.no/geeken-grethe/
Bilde av
http://nrkbeta.no/labs-beta-meta-og-hvordan-man-aapner-for-innovasjon/
Vi hadde stor suksess med å legge ut Nordkalotten 365 i full kvalitet for nedlasting via BitTorrent i fjor. Etter det har vi sporadisk lagt ut annet innhold også. Testene har vist at denne teknologien egner seg meget bra for å kunne nå ut med store filer til mange mennesker.
Derfor har vi nå tatt teknologien et hakk videre og satt opp en egen tracker hos NRK. Det gir oss blant annet mye bedre statistikk og generelt litt bedre kontroll.
For å feire at trackeren er oppe og går har vi prøvd å finne noe populært innhold å dele. Dere som har fulgt med på diskusjonene rundt denne formen for distribusjon vet at det ikke er så mye innhold vi har rettigheter til å legge ut slik. Dette jobber vi med, og vi håper å kunne utvide sakte men sikkert.
Der ingen skulle tru at nokon kunne laste ned
Akkurat nå passer det veldig fint at vi har fulle rettigheter til å legge ut siste sesong av den meget populære serien “
http://nrkbeta.no/nrk-setter-opp-sin-egen-torrent-tracker-og-legger-ut-populaer-serie/
Tirsdag viste NRK Brennpunkt en dokumentar om de Norske styrkenes engasjement i Afghanistan. I den forbindelse har
http://nrkbeta.no/brennpunkt-i-afghanistan/
I Stockholm har for tiden en gjeng unge menn forklart hvordan et av internetts mest effektive distribusjonssystem fungerer. Og for noen uker siden stod en visjonær forfatter og journalist på scenen i Malmö og snakket om at i fremdtiden blir de fleste åndsverk gratis.
(Media Evolution Malmö 2009 - Foto: Eirik Solheim,
http://nrkbeta.no/alt-blir-gratis-og-noen-faar-sparken/
Tom Edvindsen og Turid Borgen laget i 2007 en dokumentarfilm om dyrelivet på Sola flyplass. Den ble sendt på TV 6. mars samme år. Filmen har nå fått fornyet aktualitet da
http://nrkbeta.no/luftkrig-paa-bittorrent/
Litt mer Obama før vi kommer oss tilbake til vanlig drift…
Eirik Urke har laget
http://nrkbeta.no/obama-i-veldig-hoey-opploesning/
Når Obama tas i ed som USAs 44. president i morgen, kan du
http://nrkbeta.no/sosial-tv-seing/
Som dere kanskje vet, er NRKbeta og de fleste sidene til P3 laget i WordPress (
http://nrkbeta.no/laer-med-wordpress-med-video/
Verdens største videonettsted
http://nrkbeta.no/youtube-paa-den-store-skjermen/
Fredagsmoro på en torsdag…
Vi vet at det er mye mediefolk og mediestudenter som leser NRKbeta. Og en dag slo det oss at det hadde vært morsomt å samle noe av det som lages av eksamensproduksjoner der ute. Vi i redaksjonen underviser av og til på høyskoler og universiteter og blir ganske ofte skuffet over hvor lite aktive dagens studenter er i forhold til å få publisert sitt materiale.
Vi har nå tenkt å slå et slag for å få eksamensproduksjoner på nett. Uten å gjøre det vanskelig eller lage en eller annen stor eksamensfilmportal. Vi gjør det veldig enkelt:
Legg eksamensfilmen din på nett og link til den i kommentarfeltet på denne artikkelen. Enten du nettop avsluttet dine studier, holder på med dem eller ble ferdig i forrige århundre!
Og da må vi jo gå foran med et godt eksempel. Vi har jo vært studenter vi også.
Vi har gravd hjemme på loft og i kjeller. Funnet frem gamle magnetbånd av typen Beta-SP og annet. Digitalisert og lagt på nett. Slike gamle gjensyn blir selvfølgelig til tider litt pinlige, men man må jo stå for det man har gjort. Spesielt i denne tiden av kontinuerlig dokumentering og full distribusjon og lagring til evig tid.
Bare Se…
Vi begynner med det eldste. Jeg laget min eksamensfilm i 1993. Ved det som dengang het Høgskolen i Rogaland, nå universitetet i Stavanger.
Og hva skal jeg si? Fremdeles litt imponert over at vi klarte dette rent teknisk. Men hadde jeg klippet den i dag hadde den blitt 50 sekunder i stedet for 5 minutter. Kos dere med min surrealistiske kjærlighetshistorie. Åpen for utallige tolkninger.
http://nrkbeta.no/eksamensfilmbonanza/
Jeg bestilte noen flybilletter i dag, og flyselskapet bruker
http://nrkbeta.no/la-meg-faa-avtalen-min/
At CES byr på endel finurligheter er vel ingen hemmelighet. Med tre gigantiske haller propfulle av elektronikk, må det med jevne mellomrom være noe som stikker seg litt ut.
Symaskinprodusenten Brother er kanskje ikke det man forbinder med ny og revolusjonerende teknologi, men når denne “Martha Stewart”-kloningen huka tak i meg for å vise den nye sy-og-broderingsmaskinen sin, kunne jeg ikke annet en å la kamera surre å gå
Se videoen på NRKbeta video – Direktelink til denne videoen
Skulle det etter denne presentasjonen rykke litt i overkant i sy og broderingsfoten, kan det opplyses om at monsteret koster rundt 10.000 dollar. Mye penger for en symaskin, men vi må huske at maskinen i praksis syr og broderer av seg selv.
http://nrkbeta.no/ces2009-en-symaskin-til-begjaer/
Las Vegas Convention Center
Da er showet her i Las Vegas for alvor igang. Messehallene har vært åpne fra klokken 10 og det strømmer på med nerder, journalister og bransjefolk.
Vi tok en liten innledende prat med folket på vei inn i messehallen for å høre hva de tror blir årets trender.
Se videoen på NRKbeta video – Direktelink til denne videoen
Uten helt å vite det ramla vi også over
http://nrkbeta.no/ces2009-showet-er-i-gang/
Utsikten fra redigerings-suiten :)
Før avreise til Las Vegas og CES2009 stod jeg ovenfor et litt tricky valg. For første gang i historien kunne jeg ta med meg det “vanlige” utstyret jeg alltid har jobbet på som VJ, eller kaste meg ut i noe helt nytt.
Det “vanlige utstyret” innebærer et Panasonic HVX200 kamera, en tripod, en FS-100 hard-disk som monteres under kameraet for opptak til DVCPRO HD filer fra HVX200, sett med mygger, kanon-mikrofon, et speilrefleks kamera, blitz og Macbook PRO’en min med en ekstern HD
Det nye og kanskje litt radikale alternativet var å legge igjen absolutt alt av videoproduksjonsutstyr i formelen ovenfor, og kun ta med mitt nyervervede Canon 5D mk II kamera, en liten kanonmikrofon fra RØDE, samt Macbook PRO’en og den eksterne HD’en.
Jeg valgte det siste.
Travel Light
Så nå sitter jeg da altså her i min lille “redigerings-suite” på hotellrommet og oppsummerer hvordan disse to første dagene som videojournalist kun utstyrt med Canon’s 5D mk II har vært.
Opptak
Den mest åpenbare fordelen med å reduserer utstyret ned til denne minipakka er omfanget, tyngden og enkelheten det representeere. Jeg har en liten sekk på ryggen med ekstra objektiver og minnekort, i tillegg til monopoden med 5D mk II på toppen. Det er rett og slett ufattelig lett, bevegelig og komfortabelt å bevege seg rundt med. Spesielt er dette hyggelig på steder som CES der det er et ufattelig kaos med folk, kameraer, armer og bein. Jeg føler meg liten og lett i selskap med CNN, NBC og BBC som sleper rundt på giga-skulder-kameraene-sine… (Noe som ikke alltid er tilfelle for mitt vedkommende. Det med liten og lett altså )
Under opptak er det flere ting å legge merke til. Å gjøre intervjuer er det jeg foreløbig synes er vanskelig. Dels skyldes dette at det ofte er såpass mørkt at kameraet velger å legge seg ned på blender 2,8 noe som igjen fører til at fokusplanet blir forsvinnende smalt. Intervjuobjektet skal ikke bevege seg mange centimetrene før det flytter seg ut av fokus.
Det andre er muligheten til å følge med på skjemen mens man intervjuer og prøver å holde en “intervju-dialog”. Nikking, smiling og øyekontakten med intervjuobjektet er vanskelig når kameraets skjerm er såpass langt fra aksen som dannes mellom øynene til intervjuer og intervjuobjekt.
Jeg ser for meg at jeg muligens ser litt komisk ut der jeg vipper fram og tilbake mellom “nikke/smile-modus” og “sjekke-fokus/utsnitt-modus”. Dette går imidlertid også greit, mye takket være muligheten til å bruke 16-35mm objektivet mitt på 16mm, noe som er svært vidt og “tåler” litt slurv.
Å ta generelle bilder med 16-35mm er også en drøm, selv om man må være svært nøye med hvordan man legger fokus. Det er akkurat fokus som er den størrste utfordringen når man skyter med 5D. Der DV-kameraene “alltid” har alt i fokus, må man faktisk tenke og planlegge en hel del med 5D’en.
Bruk av 70-200mm på monopod fungerer også overraskende bra, mye takket være den innebygde bildestabilisatoren. Her er imidlertid fokus “problematikken” enda mer påtrengende.
Kapasiteten på ca 30 minutter på en 8GB brikke er det heller ingen ting å si på, ei heller det faktum at du kun kan ta 12 minutter lange videoer av gangen er i praksis et problem slik jeg jobber.
Etterarbeid
Redigerings-suiten
Noe av det jeg var mest spent på med å jobbe på Canon 5D mk II som VJ-kamera, var arbeidsflyten i etterabeidet. Jeg er en knallhard tilhenger av å ikke vente for mye når jeg jobber som VJ. Jeg har i lang tid jobbet med Panasonic HVX-200 kameraet med en FS-100 HD montert under som tar opp DVCPRO-DH filer. Etterarbeidsmessig har jeg så redigert direkte på denne disken fra Final Cut Pro. Jeg har vanskelig for å se for meg en mer smertefri arbeidsflyt enn akkurat denne.
Workflow Canon 5D mk II
Med MPEG-4 filene fra Canon 5D mk II har jeg valgt å konvertere disse til Apple Intermediate før jeg klipper. Det går i teorien å klippe MPEG-4 filene direkte i FCP, men tidslinja blir alt for treg for min smak og jeg får ikke den flyten jeg trenger nå jeg klipper. Jeg gjorde også noen forsøk med Apple ProRes (HQ), men opplevde problemer med lydsyncen. I mine tester har det også gått vesentlig kjappere å konvertere til Apple Intermediate enn det gjorde til ProRes (HQ).
Jeg har brukt programvaren
http://nrkbeta.no/ensom-rytter-med-5d-mk-ii/
Da er SV og partiet Rødt også på Twitter:
http://nrkbeta.no/flere-partier-paa-twitter/
Liten sak på kveldingen: Det israelske konsulatet i New York svarer på spørsmål om konfilkten i Gaza - på Twitter.
http://nrkbeta.no/snakk-med-israel-paa-twitter/
Vi skrev om digitale bilderammer som julegavetips en uke før jul. Var det noen av dere som kjøpte en slik ramme og i såfall: Hvilke erfaringer har dere gjort? Det vil vi gjerne høre om! Skriv gjerne hvilke funksjoner de har, merke, pris og lignende.
Uansett - kos dere med
http://nrkbeta.no/var-det-noen-av-dere-som-kjoepte-digitale-bilderammer-til-jul/
En lille julaften-sjekk innom
http://nrkbeta.no/digg-feeder-paa-twitter/
Update Sources