Dagsnytt 08/12-1987 Etter at USA utplasserte deres «Pershing 2», og «Tomahawk» missiler ble Sovjetunionens «SS-20» missiler nøytralisert. Det var dette som økte interessen for en nedrustning av atomvåpnene. I går kom de to stormaktene USA og Sovjetunionen frem til en løsning for hva som skal bli gjort med de resterende kjernefysiske rakettene i Europa. I går, 8. desember, møttes den Amerikanske presidenten, Ronald Regan, generalsekretær Mikhail Gorbachev for å underskrive en avtale som innebar at alt av landbaserte, kjernefysiske raketter i Europa skulle ødelegges og fjernes. I avtalen skal det være skrevet at rakettene og deres kjøretøy skal bli destruert før 1.juni 1991. Et fåtall av disse missilene skal bevares, men dette er kun for museums-utstillinger.
Like før midnatt den 24. gikk Sovjet inn med nesten 25500 menn, og har nå sikret seg Darulaman Palasset. Hafizullah Amin ble henrettet, av de Sovjetiske styrkene. Ingen vet hva hensikten til Sovjet var med disse handlingene, men det er antakelig for å skape en større buffersone langs den sørlige grensen til Sovjet mener general Torstein Fjon. Vitner forteller at det var et hensynsløst angrep, og at den afghanske armeen var totalt overmannet, og overrumplet. Kreml sa i dag i en pressekonferanse at de vil ha Babrak Karmal til å være regjeringssjef.
SALT-forhandlingene var forhandlinger og avtaler som første gang ble holdt i 1969 i Helsingfors. Det ble etter dette innledet en rekke forhandlinger som har fått navn etter den første dagsorden om begrensninger av de strategiske våpnene, Strategic Arms Limitation Talks(SALT). Avtalene og forhandlingene var mellom Sovjetunionen og USA. Det viste seg et det var stor uenighet, motsetningene var betydelige og de to partene hadde lang vei å gå. Men de hadde et felles grunnlag for konferansene: Ingen av sidene ville kunne vinne en kjernefysisk krig uten å ødelegge for dem begge. Både Sovjetunionen og USA hadde tilstrekkelig med kjernevåpen og annetslagskapasitet som lett kunne tilintetgjøre motstanderen, de hadde også plassert dette på en slik måte at en skur av raketter kan sendes mot det landet som utløste krigen. Denne avskrekkningen eller terrorbalansen var den tynne tråden man mente verdensfreden hang i. Videre mente begge parter at de trengte moderne og avanserte varslingssystemer i tilfelle motparten skulle slå til. Forhandlingene gikk ut på å stoppe denne terrorkrigen. Det de to landende mente var at man skulle kutte ned antallet, de kvantitative begrensinger. Men forhandlingenes hensikt var å stoppe de helt. Det var heller ikke mulig å telle antall stridshoder eller avtrekkere. SALT-forhandlingene fortsatte med avbrudd i 1970 og 1971 uten at man kunne vise til noe resultat i selve hovedspørsmålet. Etter hemmelige forhandlinger i 1972 blir del 1 av avtalen skrevet under 26.mai(SALT 1). Under de hemmelige forhandlingene hadde de laget avtaler om blant annet handel, og samarbeide på det medisinske og naturvitenskaplige området. SALT-1 var en ufullstendig avtale om reguleringen av kapprustingen. Her var det ikke tale for nedrusting. Etter jevnlige konferanser og møter blir avtalen endelig skrevet under fullstendig i 1979. 18.juni undertegner Jimmy Carter(USAs president) og Leonid Brezjnev en avtale om nedrunsning. Seks måneder senere blir Afghanistan innvandret av Soujetunionen, USAs senat ratifiserte derfor aldri avtalen. Avtalen var formelt sett ikke bindene, men partene holdt seg til overenskomsten.
USAs 37. president. Nixon går av som følge av Watergate-skandalen.
KRISE FØRER TIL OPPGRADERING AV TEKNOLOGI. TEKST: Trym Westbye Syversen FOTO: Random dude Idag ble John F. Kennedy den første Amerikanske presidenten til å ha en direkte telefon linje til Kremlin i Moskva. «The Hotline» som det blir kalt, var designet slik at Presidenten og den Sovjetiske lederen kunne kommunisere direkte med hverandre. Den ble skapt etterfølgende av den kubanske missil krisen, hvor USA og U.S.S.R var veldig nærme til å bryte ut i en atomkrig. Kennedys administrasjon hadde oppdaget at det var plantet Sovjetiske missiler klare til å bli skutt rett mot USA på øya Cuba. Den anspente stemningen var grunnet av en forsinkelse innenfor kommunikasjonsystemene. Meldingen som var sendt måtte gjennom en nyskapt telegraf eller sendt ut som radiosignal til Pentagon, slik ble den forsinket. Selv om Kennedy og Khrushchev fikk ordnet opp i krisen frederlig, hadde begge to signert en «nuclear test-ban treaty» den 5. August. Det ble derfor bestemt, etter den misforståelsen, at de to partene skulle ha en direkte telefon-linje slik at det ikke kunne skje slike misforståelser igjen. The hvite hus uttalte seg om at den nye hotlinen skulle «hjelpe å redusere risikoen til en krig basert på misforståelser, eller miskalkulasjoner». Istede for å måtte stole på brev, eller telegram som måtte reise over sjøen, er den nye teknologien et stort steg mot fremtiden, hvor Amerikanske og Sovjetiske ledere simpelt hen kan plukke opp en telefon og være tilkoblet 24 timer i døgnet, 7 dager i uka. Det ble enighet om at linjen ville bare bli brukt for nødstilfeller og ikke for noe annet. Den funker slik at Kennedy gir en melding til Pentagon via telefon, som ville med en gang blitt skrevet inn på en «teletype» maskin av operatører fra pentagon, som ble kodet, og mata inn til en sender. Meldingen ville bli mottatt av Kremlin innen et par minutter.
Den mest anspente perioden begynte den 16. oktober 1962, da president John F. Kennedy fikk se fotografiske bevis av sovjetiske installasjoner for avfyring av atomvåpen, og varte i 13 dager til den 28. oktober 1962, da den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov beordret at installasjonene skulle demonteres. En annen viktig bakgrunn for Cubakrisen var den USA-støttede invasjonen i Grisebukta (Bahia de Cochinos) 17. til 19. april 1961. Invasjonen ble slått tilbake, men det cubanske lederskapet med Fidel Castro og Che Guevara i spissen, var overbevist om at USA ville slå til med et nytt og langt større angrep. Av denne grunn knyttet Cuba sterkere bånd til Sovjetunionen. Krisen brøt ut 22. oktober 1962 da USAs president John F. Kennedy fant ut at Sovjetunionen var i ferd med å utplassere mellomdistanseraketter på Cuba. En slik utplassering ville forrykke terrorbalansen mellom USA og Sovjetunionen ved at Sovjetunionen med slike raketter hadde mulighet til et hurtig angrep på USA med atomvåpen. Tidligere ville et slikt angrep – på grunn av store avstander – ha gitt USA tid til å iverksette et motangrep. Med raketter på Cuba ble denne responstiden redusert til omlag 15 minutter.
bukt på sørkysten av Cuba. 17. april 1961 foretok 1500 eksil-kubanere her et mislykket forsøk på å styrte Castro-regimet. Fordi invasjonen var finansiert og støttet av USA, førte det til ytterligere skjerpet forhold mellom de to land og bidrog til en opptrapping av den kalde krigen mellom øst og vest
SKAMMENS MUR BLIR BYGGET I dag startet byggingen av den 2,4 meter høye muren som skal skille øst-tyskland og vest-tyskland. Den er laget av betongplater med piggtråd på toppen og skal bli 46 km lang. De øst-tyske myndighetene ser på utvandringen til vest-tyskland som et stort problem og vil bygge en mur som skal skille øst og vest. Vest-Berlin har vært en kilde til irritasjon for Sovjetunionen og de er lei av at USA bruker vest-Berlin som et sentrum for psykologisk krigføring mot østblokken. Tidligere har innbyggerne i Berlin stort sett kunnet bevege seg fritt fra den østlige til den vestlige delen, men dette skal de øst-tyske myndighetene sette en stopper for. REDDE FOR Å MISTE RESSURSER Myndighetene i øst er redde for å miste ressurser fordi de fleste som utvandrer til vesten er unge og høyt kvalifiserte utdannede leger, rørleggere, elektrikere og ingeniører. Myndighetene merker til og med at de enkleste reparasjonene har skapt store problemer. Det er rett og slett ingen som kan gjøre jobben. Det er disse de øst-tyske myndighetene ønsker å holde på ved å bygge Berlinermuren eller skammens mur som folk i vesten kaller den. Den østtyske regjeringen har lovet å stanse strømmen med mennesker til Vest-Tyskland og Sovjetunionen har truet med krig mot styrkene i Vest-Berlin.
1957 : Launch of Sputnik Den 4. oktober 1957 ble verdens første kunstige satellitt, Sputnik 1, sendt ut i verdensrommet. Oppskytingen av den sovjetiske satellitten markerte starten på romalderen og romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen. Amerikanerne trodde selv at de lå milevis foran russerne når det gjaldt romteknologi, derfor ga Sputnik 1 dem en ordentlig bakoversveis. Med brask og bram ble Explorer 1 skutt opp 31. januar, 1958. Senere samme år ble romfartsorganisasjonen NASA opprettet. Sputnik 1 ble sendt ut i bane rundt jorden. Det betyr at den som det første menneskeskapte fikk høy nok hastighet til å ikke falle tilbake til bakken etter oppskytning. Sputnik hadde heller ikke nok hastighet til å forsvinne vekk fra jorden, men akkurat nok til å sirkle rundt i en bane som var 228 kilometer på det laveste punktet og 947 kilometer på det høyeste. Banen hadde en vinkel på 65,6 grader på ekvator, det betyr at den i løpet av sin levetid passerte over nesten hele jorden. Bare områdene lengst mot nord og lengst mot sør ble spart for et besøk av Sputnik. Den brukte en time og 36 minutter på hvert omløp. Sputnik var ikke stor i forhold til satellittene som sendes opp nå. Den var en kuleformet, blank metallgjenstand med fire antenner. Den veide beskjedne 83,6 kilo og var utstyrt med en radiosender og batterier. Senderen kringkastet et enkelt "pip-pip" på frekvensene 20 og 40 MHz. Disse signalene ble fanget opp av radioamatører over hele kloden. En kunne høre Sputnik komme over horisonten. Signalet ble sterkere og sterkere, og så svakere igjen. Etter tre uker gikk Sputnik tom for batterier, og den hadde ikke solcellepaneler, så signalet forsvant. Etter tre måneder i bane hadde atmosfæren bremset hastigheten til Sputnik så mye at den falt ned til et tykkere lag og brant opp. Sputnik var borte for alltid....
Warszawapakten, tidligere militær- og sikkerhetspolitisk allianse mellom Sovjetunionen og de kommunistiske land i Øst-Europa. Alliansens grunnlag, en «traktat om vennskap, samarbeid og gjensidig bistand» ble undertegnet 14. mai 1955 i Warszawa av Albania (meldte seg ut 1968), Bulgaria, Polen, Romania, Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia, Ungarn og Øst-Tyskland (trådte ut i september 1990, forut for den tyske gjenforeningen). Warszawapakten ble formelt oppløst 1. juli 1991. Alliansens medlemmer var forpliktet til gjensidige konsultasjoner «i alle viktige internasjonale spørsmål som berører deres fellesinteresser» og til øyeblikkelig gjensidig militær bistand i tilfelle «et militært angrep i Europa på en eller flere av signatarstatene». Hovedorganene i alliansen, som hadde sete i Moskva, var en militær felleskommando, en politisk rådslagningskomité (partisjefene og/eller regjeringssjefene, forsvars- og utenriksministrene) samt en permanent kommisjon under komiteen. Warszawapakten ble opprettet som «det sosialistiske svar på NATO», seks år etter at den vestlige militæralliansen var dannet. Allerede fra starten var Sovjetunionen den dominerende kraft i alliansen; med tiden ble den langt på vei sovjetledernes utenrikspolitiske instrument. Den sovjetiske dominansen ble også opprettholdt gjennom et nett av bilaterale avtaler om vennskap og gjensidig bistand med de enkelte warszawapaktlandene; egne avtaler gjaldt stasjonering av sovjetiske styrker i disse landene. Den ungarske oppstandsregjeringen Nagys forsøk i 1956 på å oppsi Ungarns medlemskap i pakten var en avgjørende årsak til den sovjetiske innmarsjen. Den tsjekkoslovakiske partiledelsens eksperimenter med en «sosialisme med menneskelig ansikt» i 1968 var for Sovjetunionen ikke bare et ideologisk avvik, men også en trussel mot det indre samhold i den sosialistiske leir og dens eget hegemoni. Derfor intervenerte warszawapakt landene med militære midler i august 1968, i tråd med Bresjnev-doktrinen, som gav de sosialistiske land – særlig Sovjetunionen – «rett» til å intervenere i et annet lands indre forhold hvis de anså det sosialistiske system der for truet. De politiske omveltningene i Øst-Europa høsten 1989 førte til at Warszawapakten oppgav Bresjnev-doktrinen. 1990 forhandlet Sovjetunionen med de øvrige medlemslandene om tilbaketrekking av sovjetiske styrker, og Warszawapakten og NATO ble enige om en omfattende nedrustningsavtale. Våren 1991 ble det lansert planer om en løsere allianse, men da det ble klart at Polen, Ungarn, Bulgaria og Tsjekkoslovakia snarere kom til å orientere seg vestover, ble Warszawapakten oppløst av de seks gjenværende medlemslandene på et toppmøte i Praha 1. juli 1991.
McCarthy høringene McCarthy høringene var en serie av høringer gjort at senatet i USA, disse høringene fant sted mellom Mars 1954 og Juni 1954. 50 år etter at den innflytelsesrike amerikanske senator Joe McCarthy drev klappjakt på kommunister og påståtte kommunister i USA, bekrefter nå frigitte dokumenter at de beskyldningene han og hans medsammensvorne kom med under senats-høringene i 1953 og 1954 om ”uamerikansk virksomhet” var grunnløse. De 5.000 sidene fra høringene som ble holdt bak lukkede dører i 1953 og 1954, viser at det ikke ble avslørt en eneste spion og ingen "rykende pistoler", og at konspirasjonsteoriene han bygde sin karriere på, ikke kan verifiseres. McCarthy hadde sin storhetstid mens frykten for kommunismen var på det verste under den kalde krigen, og parallellene til dagens frykt for terrorisme er åpenbare. Høringene er en påminnelse om hvilke taktikker som kan brukes til å få opposisjonelle til å tie, og om behovet for å motstå dem som vil stanse avvikende røster. McCarthy, som var republikansk senator fra Wisconsin, holdt høringene for å avdekke det han mente var en massiv kommunistisk infiltrering av statlige organer, som utenriksdepartementet, og underholdningsindustrien. Ødela liv og karrierer Men ingen av dem som McCarthy innkalte til avhør, endte i fengsel, og de få som ble dømt for å ha nektet å svare på spørsmål, ble frikjent da de anket sine dommer. Men høringene ødela livene og karrierene til utallige mennesker med sine antydninger om kommunistsympatier. Blant vitnene som ble avhørt, var komponisten Aaron Copland, dikteren Langston Hughes og New York Times-journalisten James Reston. Andre vitner var fagforeningsledere, statsansatte og offiserer. Møtte sin overmann McCarthy møtte sin overmann da han forsøkte å utvide etterforskningen til hæren. President Dwight Eisenhower, som var tidligere general, sørget for at høringene ble sendt direkte på TV. Avskyen som folk følte for McCarthys bøllete opptreden da de først fikk se den i levende live, var så sterk at han ble refset av senatet i desember 1954. Bare tre år senere døde han, nedbrutt og marginalisert.
Sovjetunionen utførte i går sin første prøvespregning med termonukleært våpen. Hydrogenbomben som ble avfyrt er mer enn 26 ganger kraftigere enn USAs Hiroshima-bombe fra 1945.
PANMUNJON, KOREA (AP) – I går, mandag morgen lokal tid, ble våpenhvileavtalen som skal gjøre slutt på Koreakrigen signert i Panmunjon, en landsby som ligger på de facto grensen av Nord og Sør-Korea. Våpenhvileavtalen er beregnet som et midlertidig foranstaltning, og ble signert av USA, Kina og Nord-Korea. Sør-Korea skrev ikke under på avalen, som skal være i kraft til en fredsavtale kan megles frem. Avtalen ber om et opphold av åpen våpenføring, en fire kilometer lang buffer sone langs grensen som skal være demilitærisert, og en mekanisme for å overføre krigsfanger til sine rettmessige land. Begge sider har sverget å ikke utføre noen voldshandlinger langs innen den demilitæriserte sonen, og å ikke gå inn i områder som hører til fienden. Korea forblir splittet i to deler. CHRISTINE RØDE
Dagbladet 12 mai 1949 Som sendt fra himmelen! Berlinblokkaden som har vart siden 24 juni 1948 ble i dag (12 mai 1949) opphevet etter en tapper kamp fra USA, Frankrike og England. Blokaden begynte da de allierte innførte en felles vest-tysk valuta, dette ble møtt med sanksjoner fra Sovjet der de stengte alle tog-linjer og veier inn til Vest-Berlin for å prøve å underlegge seg Vest-Berlin. Men de allierte fant et smutthull, de kunne fortsatte bruke luftkorridorene som Sovjet hadde oversett siden de trodde at ingen kunne forsyne en hel by med mat, kull, bensin, klær, melk og alt man trenger via fly. De allierte tok fort kontroll og begynte å sende fly fortgående, 3000-4000 tonn trengtes å fraktes hver dag for å holde liv i de 2 millioner menneskene. Sovjet så at de allierte kunne faktisk klare dette og prøvde å friste de sivile over til Øst-Berlin med løfter om mat. Men den sivile befolkningen nektet å la seg lure! Deres tro på de alliertes fly og mannskap viste seg å bære frukt, flyene kom oftere og fortere fram på tross av Sovjetisk lureri og skremselsteknikker. Hver dag gikk det lettere, og mer og mer ble fraktet inn, på maks ble det flydd inn over 8000 tonn hver dag! Sovjet så seg slått da flyene begynte å frakte inn mer tonnasje hver dag enn all annen transport hadde gjort før blokaden, og ga opp ett minutt over midnatt i dag! 40 britiske og 31 amerikanske piloter mistet livet i forsøket på å redde et folk fra Sovjetisk undertrykkelse og urettferdighet i vår tids største redningsaksjon.
Tidligere denne uken 4 . april har vi fått vite at USA og Canada og ti andre vestlige land har underskrevet på en Atlanterhavspakt som blir kalt Nato-traktaten. Dette er en pakt som sier at hvis et land som har underskrevet på denne traktaten blir angrepet , så vil det være som å angripe andre land. Landene står sammen og skal beskytte og forsvare hverandre i en hver konflikt. Nato ble dannet på grunnlag av konfliktene mellom vest og øst i Europa. Det er tydelig at denne pakten er et resultat av den kalde krigen. Det har også kommet nyheter om at i Øst-Europa så arbeider de med en lignende pakt som de kaller Warszawapakten . Dette skal være et såkalt motangrep mot vest. Vi kommer snart med mer informasjon
Den amerikanske utenriksministeren George C. Marshall lanserte i dag, 12 Juni 1947, sin plan for å få Europa på beina igjen. Dette er et hjelpeprogram som går ut på å sende penger og nødvendig utstyr for å bygge opp igjen Europa etter den brutale verdenskrigen.
Hele Europa, tilogmed Sovjetunionen, har fått tilbud om den gigantiske hjelpepakken fra USA. Spania som eneste land i Vest-Europa har takket nei. Totalt har 18 land godtatt nødhjelpen. Disse er Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Belgia, Luxemburg, Østerrike, Danmark, Norge, Hellas, Sverige, Portugal, Sveits, Tyrkia, Irland og Island.
Den enorme hjelpepakken den amerikanske utenriksministeren i dag lanserer skal være en blanding av lån og gaver til landene som har godtatt planen. USA planlegger å bruke omtrent 13 milliarder dollar på dette prosjektet.
Mange mener dette vil være avgjørende for å få Europa opp av fattigdom og gjeld etter den brutale verdenskrigen. Det kan også påvirke europeisk samarbeid og føre til færre fiendtligheter mellom landene. En del mener at det også kan forhindre at slike som Hitler og andre diktatorer kommer til makten på grunn av fattigdom og desperasjon hos folket. Det vil bygge opp et stabilt og handlekraftig Europa.
Det har allerede kommet kritikk av dette prosjektet fra forskjellige hold. Noen mener at dette kun er et forsøk på å gjøre Vest.Europa avhengige av USA og mer liberalistiske og kapitalistiske. I tillegg har det også kommet utsagn som at USA bare vil gjøre Vest-Europa til sin egen private handelspartner. Dette blir på det sterkeste avvist av USA, men de mener at det ikke hadde vært en negativ bivirkningen om kommunismen blir slått tilbake i Europa.
«We are determined that before the sun sets on this terrible struggle, Our Flag will be recognized throughout the World as a symbol of Freedom on the one hand and of overwhelming force on the other» George C Marshall.
http://www.marshallfoundation.org/index.html
Idag talte Harry S. Truman foran kongressen i Washington. Han fortalte at De Forente Stater hadde blitt bedt av Hellas å hjelpe dem i kampen mot kommunismen. Han forklarte også Hellas sin desperate situasjon med problemer som tuberkulose i barn og mangel på mat. Tidligere har Storbritannia stått for den økonomiske hjelpen som har vært en støttepilar for Hellas. F.o.m. Mars iår vil denne økonomiske støtten opphøre. Truman ytret at han mener det er den Amerikanske plikt å hjelpe Hellas nå, som ingen andre både kan og vil. Vidre forklarte Truman at også Tyrkia var en viktig stat for De Forente Stater å satse på. Tyrkia i likhet med Hellas vil stå i fare for å falle for kommunismen om de ikke får den økonomiske støtten de trenger. I talen ber Truman kongressen om 400 millioner dollar til hjelp av Hellas og Tyrkia. Disse pengene skal hindre Hellas og Tyrkia i å sulte og å måte underkaste seg en totalitær makt.
Statslederne Roosevelt, Churchill og Stalin møttes 4. Februar møtes for å planlegge overgangen etter krigen. Møtet var en fortsettelse på det tidligere møtet holdt Teheran, og ble holdt i Livadia-palasset på Krim. Møtet varte i en uke, og hensikten var å bestemme Tysklands straff for krigen. Vi vil sikre at freden blir bevart, og at Tyskland skal betale for sine ugjerninger under krigen. Jeg garanterer at det vil bli til det beste, sier Winston Churchill til Budstikka. Avtalen stadfestet å dele Tyskland inn i fire områder, hvor hvert av områdene skal bli styrt seg imellom av Storbritannia, USA, Frankrike og Sovjetunionen. I tillegg skal også Tyskland betale krigserstatninger. Spessielt Polen, som tidligere ble okkupert av Tyskland, skal få betalt til gjenreising av Sovjetunionens sone. Andre lang vil få betalt av de andre tre sonene. Sovjetunionen ble hardt rammet under verdenskrigen, og de trenger derfor å få økonomien på riktige spor. Det er enda uvisst hvor lang erstatningtiden vil vare, og når Tyskland kan begynne med hvitt ark.
Update Sources