Recent Event Highlights: NATO dannes, and 11 more...
Created by dipity on Apr 23, 2009
Last updated: 10/29/10 at 03:31 AM
Den største triumfen fra amerikansk side på romfronten og kanskje under hele krigen var månelandingen i 1969. På under ti år hadde Apollo 11 prosjektet blitt gjennomført. Dette var en stor hendelse i mennesklig historie. Det var ikke bare Vostok 1, bare bedre. Det var noe som ikke kunne slåes på romfronten uten videre. Dette var en hendelse som vakte ikke bare oppmerksomhet, men feiring på menneskehetens vegne, over hele verden.
Når USA oppdaget SS-3 mellom-distanse balistiske missiler oppsto stor spenning mellom USA og Sovjetunionen. Disse missilene var sovjetiske og ga Sovjetunionen en stor fordel for å kunne ligge langt foran på trusselfronten. Dersom USA sendte ut masseødeleggesesvåpen mot Sovjetunionen ville USA lide store tap alerede før deres egne raketter hadde nådd målet. Dette førte til at president John F. Kennedy valgte å utføre en sjøblokkade rundt Cuba. Denne blokkaden ble kalt en karantene. Denne krisen gjorde begge parter oppmerksomme på at begge kunne utrydde hverandre men ville deri utrydde seg selv. Dette ble kalt Mutual Assured Destruction (MAD). Dette ville selvsagt ikke tjene noen. Det ble derfor avgjort i 1963 at man skulle slutte med prøvesprengninger av atombomber som et steg mot fred.
John F. Kennedy ga klarsignalet for en invasjon av Kuba for å styrte Fidel Castro fra makten. Castro fikk nemlig hjelp av Sovjetunionen da USA startet sin boikott av kubanske varer. USA tapte slaget, da militærstyrkene ble nedkjempet. Dette var en av de største nederlagene for USA.
Kappløpet om å få det første mennesket i verdensrommet var selvsagt viktig for både USA og Sovjetunionen. Det dreide seg om både å være verdens første nasjon med en mann i rommet, men også å vise at rakett-teknologien fungerte. Å ha godt fungerende raketter betø godt fungerende missil-løsninger. Det var derfor et stort prestisjesprang for Sovjetunionen da Jurij Gagarin tilbrakte 108 minutter i bane rundt jorda.
Når Sovjetunionen skyter opp en menneskelagd satelitt i bane rundt jorden, som verdens første ble Amerikanerene smertefult klare over rakettkraftens makt. Mange spekulerer i et "rakettgap" som ville bety at Sovjetunionen hadde et suverent overgrep på USA i forhold til våpen fremkommelighet. Dette var startskuddet for det som ble hetende "rakettkappløpet" (Eng. Space Race) som ble en kilde til ny teknologi og kunnskap for begge sider. Det første slaget i rakettkappløpet var vunnet av Sovjetunionen. Nå måtte USA følge opp.
Sovjetunionen hadde nå i seks år ligget bak ved å ikke ha en alianse på samme nivå som vestmaktene. Dette måtte de følge opp på og dannet Warszawapakten. Dette var et sovjetisk "Vi er ikke dårligere enn dere." som må ansees som en del av styrkemålingen.
For å frigjøre øst-Europa fra kommunismen og sovjetisk kontroll, ville USA ikke komme med militære midler, men kunne godt sponse land og prøve å unngå at de ble angrepet ved å la dem få komme inn i NATO. Siden Hellas og Tyrkia var landene USA hadde satset mest på var det stor grunn for å få dem inn i NATO. Dette ville gjøre dem så å si immune mot Sovjetiske angrep siden det ville være for farlig for Sovjetunionen. Som en konsekvens av denne trenden ble også Vest-Tyskland NATO medlem bare tre år senere.
Etter USA hadde etablert seg som supermakt måtte Sovjetunionen følge opp. De kunne ikke falle under som mindreverdig på globalt nivå dersom sosialismen skulle spre seg i verden. Det var derfor essensielt at Sovjetunionen laget en fungerende atombombe. I 1949 kom gjennombruddet som offisielt gjorde Sovjetunionen til den andre supermakten.
Tolv land skriver under avtale om North Atlantic Treaty Organisation. Dette var, og er fortsatt(Apr 29, 2009 11:15 pm), en forsvarsallianse som bygger på konseptet at det er mindre attraktivt å angripe en mektig allianse som forsvarer hverandre enn en enkelt stat.
Vestmaktene innførte en felles valuta i de okkuperte delene av Tyskland. Stalin så dette som et forsøk på å splitt den tyske stat og svarte ved å blokere Vest-Berlins forsyningslinjer. Dette førte til at vestmaktene hadde tre alternativer. De kunne forsyne Vest-Berlin via fly, la dem sulte, eller la østblokken ta over Vest-Berlin. Det første alternativet viste seg å være det mest attraktive. Gjennomsnittsforsyningen den første uken var på rundt nitti tonn, men alerede innen den andre uken var mengden øket til tusen tonn. Under et år etter avgjørelsen om en flyforsyning ble blokkaden oppløst. Dette var et tungt tap for Sovjetunionen.
Sovjetunionens utenrikspolitikk hadde på dette tidspunktet blitt for aggressiv for USA å være passiv. USA påtok seg rollen som "vaktbikkje" ved å gi økonomisk støtte til Hellas og Tyrkia for å bekjempe kommunisme. Dette startet med Harry S. Truman sin tale til kongressen om at dette var nødvendig.Grunnen var borgerkrig og Storbritannias manglende økonomi til å fortsette å finansiere de to landene. Kort tid senere lanserte George C. Marshall "Marshallhjelpen". Dette var et tilbud om økonomisk støtte mot anti-kommunistiske tiltak. Disse to faktorene var aggressive trekk mot kommunismen og derfor Sovjetunionen.
Som et avsluttende dødelig fyrverkeri markerte atombombe sprengningene i de Japanske byene Hiroshima og Nagasaki slutten av 2. verdenskrig og starten på den kalde krigen. Nå som USA hadde vist seg som en supermakt var det en ny maktorden i verden som måtte etableres.

